Yamaha YZF-R1: En kommende klassiker

Tiden går, og utviklingen likeså. Motorsykler jeg mener å huske at er relativt nye, viser seg ofte å brått være langt eldre enn hva hukommelsen tilsier. At Yamaha YZF-R1 nå nærmer seg veteranstatus, og dermed skal inn i det «gode selskap» sammen med modeller som Tempo og BSA er rart å tenke på. R1 kom imidlertid allerede i 1998, og i 2028 når den første årgangen den magiske 30-årsgrensen. Med R1, eller YZF-R1 som er superbikens fulle modellnavn, posisjonerte Yamaha seg helt i tetsjiktet hva angikk de raskeste motorsyklene. Nå skal vi ikke glemme Yamahas første superbike, FZR1000, som i 1987 utfordret Suzukis GSX-R1100. Dermed går det en arvelinje fra 1987, som på mange måter strekker seg nettopp til 1998, da den første R1-modellen kom i salg.

Røtter i Genesis

Motoren i R1 var en videreutvikling av forløperen Genesis, og motoren ble langt mer kompakt hva angikk både lengde og bredde. Girkassens nye plassering ga en kortere motorblokk, hvilket ga muligheten for å bruke en svingarm med innfesting lengre frem i rammen. Dermed ble sykkelens tyngdepunkt optimalisert, samtidig som akselavstanden ble opprettholdt for stabilitetens skyld. Forgaffelen var av opp-nedtypen, og bremsene var delvis flytende 298 mm skiver. Typisk for denne typen motorsykler var muligheten for å juster demperkarakteristikk både foran og bak.

5 ventiler pr sylinder

Ved inngangen til 2000-tallet var det ikke uvanlig med et slagvolum på rundt 1000-kubikk, og en motoreffekt på rundt 150 hk på denne typen motorsykler. R1 fikk 5 ventiler pr. sylinder, og det ga god pustehjelp. Effekten i denne kategorien mc, ofte omtalt som R-sykler, ga de enorme fartsressurser. Kraftige rammer, ditto svingarmer og flytende bremseskiver med flerstemplede kalipere ble påkrevd.

Høy effekt krever kjøreegenskaper

Nå holdt det ikke lenger å bare vise til effekt. Samtidige tester la ingenting imellom, og kjøreegenskaper ble helt sentralt når testpilotene, etter å ha flydd lavt, satte seg foran tastaturet for å klore ned konklusjonen til frykt eller glede hos leselystne. R1 innfridde imidlertid de mest kravstore testførerne, og scoret høyt hos et samlet pressekorps.

En kompromissløs maskin

Motoren på 998 kubikk pumpet ut nærmere 150 hk, noe som dro den 192 kg tunge motorsykkelen fra 0-100 km/t på rett under 3 sekund. Toppfarten var naturligvis et sentralt parameter, og R1 skuffet ikke. Nåla på det elektroniske speedometeret klatret raskt opp til 277 km/t før det buttet imot. Jeg tok en liten runde med sykkelen i reportasjen, en 1999-modell. Fra Lillestrøm gikk turen nordover på E6, østover fra Kløfta i retning Sørumsand, og så sørover på østsiden av Glomma ned til Fetsund. Her ble det tid til en kopp kaffe på den lokale bensinstasjonen, og noen refleksjoner. R1 er brutal i alle henseende. Rammen er kompakt og vridningsstabil, motoren råsterk og utrolig langbeint på de laveste girene, og dempingen og bremsene leverer når det er nødvendig. YZF-R1 fremstår som en kompromissløs motorsykkel.

1000-kubikeren er en maskin for viderekomne med høy grad av impulskontroll, for slippes kreftene løs skal en ha hodet med seg. Skal en sette fingeren på noe med modellen er det størrelsen, for er du over 185 cm i kroppshøyde blir det en trang reise. Som nevnt innledningsvis nærmer første årgang YZF-R1 seg veterangrensen, og etter å ha kjørt rundt på gamle engelske motorsykler må jeg fastslå at veteranmotorsykler ikke lenger er hva de en gang var.

Tekniske data Yamaha YZF-R1, 1999-modell

Motor: 4-sylindret 4-takter,5v, DOHC,

Slagvolum: 998 ccm

Effekt:149 hk v.omdr.

Antall gir: 6

Tank: 18 liter

Dekk foran:120/70-ZR17

Dekk bak:190/50-ZR17

Vekt:192 kg

Toppfart: 277 km/t