ClassicMC.no

The Shed i Milwaukee; Harley-Davidsons vugge

  • I 1903 kom Harley-Davidsons første motorsykkel, Number One. Den var utstyrt med en 1-sylindret motor av typen IOE på 405 ccm og med en effekt på ca 3 hk. Det rakk til en toppfart på ca 56 km/t. Utsalgsprisen var 200 dollar

Opprinnelsen til Harley-Davidson krever innsyn i hvilke tanker, ideer og ikke minst samfunnsmessige forhold som var rådende i Amerika rett før inngangen til 1900-tallet.

  • Pedaler med kraftoverføring via kjede til bakhjulet viste at Model One hadde slektskap til tradisjonenelle tråsykler.

Landet med mulighetene. Den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) kostet amerikanere mye lidelse, og satte sitt preg på samfunnsutviklingen. Da krigen var over og slaveriet offisielt var avviklet, vokste økonomien jevnt og trutt, og ved inngangen til de nye århundret var Amerika i det industrielle førersetet. Økonomien som var en typisk jorbruksøkonomi, ga et overskudd, og banet veien for en omfattende industrialisering. Landet hadde det som skulle til. Råvarer, ressurser og risikovillig kapital stod på dørterskelen, og med unge mennesker, ofte etterkommere av europeiske immigranter, preget av en entreprenøriell innstilling, lå det til rette for oppfinnelser og påfølgende business av ulike slag.

  • Harley-Davidson benyttet seg av reimdrift på bakhjulet fra starten i 1903 og frem til 1913 da de første modellene fikk kjede.

Fra tråsykler til motorsykler. Med en voksende arbeiderklasse, og en etter hvert også voksende middelklasse, samt vekst i økonomien, oppstod det et marked for ulike varer og tjenester. De Dions bensinmotor som nå var under utvikling var et bevis på at noe var på gang, men masseproduksjon av bensindrevne kjøretøy lå fortsatt noe frem i tid. Hest og kjerre hadde lenge vært det dominerende fremkomst- og transportmiddelet, i tillegg til et stadig mer omfattende nettverk av jernbane. For folk flest i tettsted og byer var også tråsykler populært, og her lå nøkkelen til det som skulle bli nettopp motorsykkelmerket og industrieventyret Harley-Davidson. Motorsykkelen ble en videreutvikling av tråsykkelen, noe de første modellene som rett etter århundreskiftet bar preg av. De var i mange tilfeller tråsykler med hjelpemotor som eieren kunne monterer selv. Harley-Davidson var, lik mange av konkurrentene, en rendyrket motorsykkel, men selvsagt svært enkel i sin konstruksjon.

  • I 1909 kom den første V-twinnen, Model 5D. Den viste en rekke svakheter, og Harley-Davidson tok etter hvert modellen ut av produksjon for å forbedre den.

Gutten fra Gjøvik. Ole Evinrude (1877-1934), eller Ole Andreassen Aaslundeie som var fødenavnet, ble født på en gård i Vardal rett utenfor Gjøvik i 1877. Familien utvandret til Amerika i 1882, og slo seg ned i Wisconsin. Den unge Ole viste tidlig talent for tekniske innretniger. Han skulle komme til å spille en sentral rolle når det gjaldt å få Harley-Davidson på hjul, men best kjent er han for oppfinnelsen av påhengsmotoren som gjorde navnet Evinrude kjent blant båteiere over hele verden. Harley-Davidson ble grunnlagt i 1903, men to av «the founding fathers», William S. Harley og Arthur Davidson hadde en prototype klar allerede i 1902. Men, de var ikke alene om å få fart på 2-hjulingen, og med god hjelp av Ole Evinrude, fikk de løst forgasserproblemet. Å få en fungerende blanding av luft og bensin i riktig blandingsforhold med datidens materiale og teknologi var egentlig en prestasjon i seg selv. Så skulle da også Ole Evinrudes navn bli verdenskjent for oppfinnelsen og produksjon av påhengsmotorer.

Model One i 1903. Inspirert av arbeidet med prototypen og stor tro på at de skulle lykkes ledet til stiftelsen av Harley-Davidson i 1903, og samme året kom den første motorsykkelen som fikk modellbetegnelsen «Model One». Den var svært enkel i sin konstruksjon og ble drevet av en 1-sylindret motor på 405 ccm. Den berømte V-twinnen som nærmest har vært synonymt med Harley-Davidson og den ikoniske Big-Twin kom ikke i produksjon før i 1911, fordi den første twinnen som såg dagens lys i 1908 raskt ble funnet for problemfylt og dermed satt på pause.

  • Grundere og pionerer. F.v: Arthur Davidson, William S. Harley, Walter Davidson og William A. Davidson

De fire pionerene . Lite visste de fire grunnleggerne at motorsykkelmerket de etablerte skulle bli et av verdens mest kjente merkevarer, og oppnå nærmest ikonisk status. Det hele startet i The Shed, som var en liten trehytte på 3x5 meter, og her så den første kommersielle modellen, Model One, dagens lys. De fire grunnleggerne var Arthur Davidson (1881-1950), William S. Harley (1880-1943), Walther Davidson (1876-1942) og William A. Davidson (1870-1937). Samtlige var etterkommere av immigranter fra Europa, og alle bar på en optimisme og skaperkraft som i sum skulle etablere et av de mest kjente og ikoniske motorsykkelmerke gjennom tidene. Det ble produsert kun 3 eksemplar i 1903 og 3 eksemplar i 1904. De første årene i The Shed bar preg av utvikling og utprøving av en og samme modell, og de hadde et sterkt fokus på å bygge en pålitelig motorsykkel.

  • De fire unge mennene som etablerte Harley-Davidson i Milwaukee i 1903

Konkurrentene. De fire unge mennene som holdt på i den vesle trehytta i Milwaukee var imidlertid ikke alene om å bygge motorsykler. I de omkringliggende byene oppe langs The Great Lakes poppet det opp en rekke mc-merker. Den hardeste konkurrenten til Harley-Davidson var utvilsomt Indian som ble stiftet i 1901, og som lå i Springfield, Massachusetts. Men, der var flere, og både Henderson, Pope, Flying Merkel, Thor, Excelsior, Cyclone var å regne med. Motorsykkelen var for mange et rimelig alternativ, og selv om Henry Fords model A var tilgjengelig fra 1903, var motorsyklene rimeligere i innkjøp, og enklere å vedlikeholde.

  • The Shed var stedet der den første modellen til Harley-Davidson ble produsert. Bygget målte bare 3x5 meter. De første årene ble det bygget kun en håndfull motorsykler her. I 1906 åpnet Harley-Davidson ny og moderne fabrikk i Juneau Avenue. Dette var et stort løft for de fire grunnleggerne, delvis finansiert av et lån fra onkelen til de tre Davidson-brødrene, James McLay

Road, ikke race. Ved inngangen til 1900-tallet dro velodromene, eller «Murderdromes» som de ofte ble omtalt som i samtidige medier pga. de stygge dødsulykkene, store publikumshorder. De kom for å se sykkelrace, noe som hadde høy status. Snart skulle motorsyklene innta velodromene, og det tok etter hvert hel av. Flere av mc-produsentene kastet seg inn i konkurransen om de gjeveste trofeene, men Harley-Davidson lot seg foreløpig ikke friste. Fokuset hos de fire unge mennene lå i å produsere driftssikre og rimelige motorsykler for allmuen. Samtidige motorsykler hadde sparsommelig med lyddemping, og laget relativt mye støy. Harley-Davidson ønsket å motvirke dette, og omtalte sine modeller som "The Silent Grey Fellow".

  • The Silent Grey Fellow var lakkert i fargen "Renault Grey". Samtidig reklame fra Harley-Davidson omtalte den som "renslig og stillegående. dvs at den ikka la fra seg oljesøl på bakken, og at den laget minimal med støy ved help av en effektiv lyddemper

Jakten på pr. Etter hvert ble det imidlertid kjørt ett og annet race, men det var i privat regi, ikke som en del av et fabrikkteam. Indian derimot så verdien av å satse på et eget racing-team, nettopp fordi merket fikk stor eksponering, og særlig dersom det ble pallplassering, noe det ofte ble.

  • Da Harley-Davidson omsider besluttet å satse kommersielt på racing i 1915, og opprettet eget fabrikk-team, fikk konkurrentene en tøff utfordrer. Nå skulle særlig Indian få kjørt seg.....

Fabrikk-team. I Milwaukee ble dette etter hvert en så stor utfordring at det i 1915 ble satt opp et eget fabrikkteam. De måtte bokstavelig talt på banen. Inntil da hadde Arthur Davidson, i privat regi, deltatt i en rekke konkurranser, og oppnådd flere gode plasseringer. Harley-Davidsons hjemmesnekrede racere hadde det som skulle til for å hevde seg i toppen, og de kunne kort og godt ikke la publisiteten ved å vinne innen boardtrack gå fra seg. I Milwaukee gikk de nå "all in", og satset hardt på produksjon av potente og pålitelige motorsykler, for både road og race. Det var klart for det nærmest uslåelige fabrikklaget som gikk under det spektakulære navnet "The Wrecking Team". Jakten på Indian var igang, og resten er historie.