Harley-Davidson EL1000 Knucklehead
Tross 1930-tallets økonomiske depresjon la ledelsen hos Harley Davidson planer for en ny 1000-kubikker allerede i 1931. Konsernet ga seg selv 4 år på å utvikle den nye modellen, som etter planen skulle lanseres i 1935. Da modell E61 kom i salg i mars 1936 kunne Harley-Davidson se fremtiden lyst i møte. Den nye big-twinnen var Harley-Davidson sin første serieproduserte toppventilerte modell, et konsept som for Harley Davidson dannet en linje fra 1936 og frem til Evolution 1340 i 1984.
0/0
Den nye toppventilerte 1000-kubikkeren modell E på 37 hk, med det legendariske nicknamet ”Knucklehead”, ble en svært populær motorsykkel. Big-twinnen løftet Harley-Davidson ut av den økonomiske depresjonen og salgsstatistikkene til nye høyder. Modellen var 3.dje generasjon V-twin fra Milwaukee, og kom etter hvert til å erstatte den gamle Flathead-serien med sideventilert motor.
Verdens vakreste mc
I sin samtid hevdet stadig flere at dette var verdens vakreste motorsykkel. Det lave stuket, de dråpeformede linjene og den kraftige v-twinnen i sentrum av konstruksjonen oste av kraft og eleganse. Harley-Davidson var på mange måter heldige med timingen da de introduserte den nye modellen. Utviklingen pågikk da depresjonen var som tøffest, og da modellen var klar for salg var de mørke skyene på den økonomiske horisonten i ferd med å forsvinne. Senvirkningene etter børskrakket i 1929 hadde tatt knekken på de fleste amerikanske mc-produsentene, og tilbake stod de to gigantene Indian og Harley-Davidson.
4 gir og tørrsumpsmøring
E1000 bød på et nytt strømlinjeformet design, med tankemblem i Art Deco stil. En rekke tekniske nyheter var selvsagt å finne som bl.a. dobbel rørramme. Motoren fikk nye kammer og ventilløftere, skjult under de knokeformede rockerboksene. Det var for øvrig utformingen på disse boksene som ga sykkelen klengenavnet ”Knucklehead”. E1000 var også den første Harleyen med speedometer som standardutrustning, og med lukket oljesystem, med retur til separat oljetank. Harley-Davidson satt nå på et realt trumfkort overfor Indian.
219 km/t
For virkelig å vise hva sykkelen var god for tok Harley-Davidson kontakt med racerføreren Joe Petrali. Med Petrali bak styret oppnådde Knuckleheaden en toppfart på svimlende 219 km/t på Daytona-banen i 1937. Racing og toppfartstall var den beste reklame, endatil for Harley-Davidson som i tidlig markedsføring brukte slagordet «The silent grey fellow», i et forsøk på å nå «mannen i gata» gjennom markedsføring av «siviliserte motorsykler». Eller sagt på en annen måte; Milwaukee laget vanlige maskiner for vanlige mennesker. Dette året døde forøvrig William A. Davidson, som var en av fire som grunnla Harley-Davidson Motor Company i 1903.
Big Twin tross Black Tuesday
«Black Tuesday» som fant sted på Wall Street i New York 29.oktober 1929 sendte Amerika ut i en dyp og langvarig økonomisk depresjon. Harley-Davidson måtte tåle en betydelig nedgang i salgstallene. I 1929 solgte Harley ca 24000 motorsykler, i 1932 kun drøyt 7000. Og enda verre skulle det bli, for året etter, i 1933, viste status ved året slutt kun 3700 solgte maskiner. Ved inngangen til 1930-tallet ble det mer og mer klart for ledelsen i Milwaukee at en ny og mer moderne motor var avgjørende for at Harley skulle være i forkant av konkurrentene. Sideventilerte motorer hadde sine begrensninger mht. effekt og ytelse, bl.a fordi varmeavledningen fra ventilene var begrenset. En ny og sterkere motor måtte derfor ha toppventiler. Utviklingen av en toppventilert v-twin med sumpsmøring gikk nå fra idestadiet til tegnebordet, og derfra til prototypstadiet. Det gamle smøresystemet omtalt som «total loss» var samtidig lite gangbart dersom en skulle gå for toppventiler og høy effekt. Total loss var lite egnet til å opprettholde høyt oljetrykk og tilstrekkelig smøreevne. At oljen til slutt havnet rett på bakken var heller ikke noe pluss. Harley-Davidson satset nå nærmest alt på den nye motoren, med stort vågemot og tro på egne krefter.
Testkjøring i Wisconsins skoger
Testkjøringen som ble gjennomført i hemmelighet i de skogkledde åsene i Wisconsin var oppløftende hva angikk motorens ytelse. Utfordringen var massive oljelekkasjer fra rockerboksene. Den nye 4-trinns girkassen bød også på noen utfordringer, men de var enkle å løse i motsetning til oljeproblematikken. 1000-kubikkeren fikk sumpsmøring og utfordringen var å unngå at oljetrykket blåste oljen ut av sammenføyningene i topplokket. Alt hemmelighetskremmeriet rundt den nye modellen skyldes i all hovedsak Harleys dårlige erfaringer med VL-serien fra 1930. VL hadde en rekke tekniske problem, og Harley-Davidson fikk store garantiutgifter som en følge av dette. En ny slik tabbe måtte derfor unngås for enhver pris. Testkjøringen i terrenget belastet motoren og samtlige svakheter kom til overflaten. Dermed fikk ingeniørene luket ut feil for feil, inntil motoren holdt på oljen.
Knucklehead ble umiddelbart en suksess
Hemmeligholdet rundt utviklingen av Knucklehead varte nesten helt frem til lanseringen på Schroeders Hotel i Milwaukee i november 1935. Da hadde imidlertid ryktene svirret en stund, og i det øyeblikket Walter Davidson og William Harley dro teppet av toppventileren gikk det et gisp gjennom forsamlingen som bestod av de fleste Harley-forhandlerne i USA og pressefolk. Begeistringen var stor, og på tross av at det ikke var mulig å testkjøre modellen, ble det inngått avtaler om levering til nesten samtlige av forhandlerne. Indian som konkurrerte om kundene med sin sideventilerte «Chief» fikk nå en utfordrer de på sikt måtte gi tapt for. «Alle» skulle ha Knucklehead, som hadde en startpris på 380 USD. Modellen fantes i tre versjoner; standardmodellen E61 med et kompresjonsforhold på 6.5:1, sportsversjonen EL61 med 7:1 i komp, og sidevognstrekkeren ES.
Fem fargekombinasjoner
Kundene kunne for øvrig velge mellom fem ulike fargekombinasjoner, samtlige i såkalt «Two tone» som var; Sherwood green with cream, Teak red with black, Dusk grey with Royal blue, Venetian Blue with Croydon cream og Maroon with Nile green. Det første modellåret ble det produsert 1704 Knuckleheads. Etter hvert som tiden gikk ble Knuckleheaden sterkere og den fikk en rekke tekniske oppgraderinger. I 1941 ble motoren borret opp fra 61 til 74 kubikktommer (1208 ccm), hvilket ga en effekt på 48 hk ved 5000 omdreininger. Knuckleheaden hadde nå plenty med power til stødig og komfortabel cruising over lengre distanser. Modellen dannet basisen for Harleys maskiner, både mht. motorløsning og design helt frem til Evolution som kom i 1984. Knucklehead ble produsert fra 1936-1947, og ble avløst av Panhead i 1948.
A/S Sørensen og Balchen
Det gamle Oslo-firmaet A/S Sørensen og Balchen importerte og solgte Harley-Davidson fra 1915 og frem til utbruddet av 2.verdenskrig. De hentet syklene med båtene tilhørende Den Norsk Amerikalinjen som gikk i rute mellom New York og Oslo. De tok inn flere Knuckleheads i årene rett før krigen, og en av disse er sykkelen i denne reportasjen som tilhører kom til Norge 31.mars 1937 med Amerika-linjens båt «DS Stavangerfjord». Dette er en relativt sjelden Knucklehead fordi den er lakkert i «Police Silver», en farge som det kun var det amerikanske politiet som fikk kjøpt. Første eier var Arvid Fjell som bodde i Sørkedalsveien i Vestre Aker Sognekommune. I dag har Knucklehead oppnådd en nærmest legendarisk status blant Harley-Davidsons utallige modeller. Motorkonstruksjonen ble basisen i samtlige big-twins fra Milwaukee til inn på 2000-tallet. De lange sylindrene i v-form med støtstangsrørene på høyre side har blitt selve symbolet på v-power. Knucklehead ble til PanHead (1948), PanHead ble til Shovelhead (1966), Shovelhead ble til Evolution (1984), og Evolution ble til Twin Cam (1998). Senere ble motoren vannavkjølt, men grunnkonseptet er det samme som det startet med i 1936.
Tekniske data Harley Davidson EL 1000, 1937-modell:
Motor: V-twin 45 grader, OHV
Slagvolum: 60.33 cubic inches / 989 ccm
Effekt: 40 hk v.4800 omdr.
Ant.gir: 4
Dekk foran: 4.00 x 18
Dekk bak: 4.10 x 18
El.anlegg: 6 Volt
Tank: 14 liter
Vekt: 256 kg
Toppfart: 161 km/t
