Jeg har testet klassikeren Suzuki Cavalcade 1400 LXE

Jeg har sett nærmere på Suzukis alternativ i touringsegmentet fra det optimistiske 80-tallet, klassikeren Suzuki Cavalcade 1400LXE, og testkjørt touringkjempen som nå er godt etablert i veteranenes rekker.

Selv om motorsyklene som var å få kjøpt på 1970-tallet kunne utstyres med kåper og sidevesker, da som “options”, er de store og fabrikkbygde touringmaskinene et 1980-talls fenomen. Nå måtte ikke eierne lenger besørge sidevæsker, kåper og musikkanlegg selv, nå kunne de få en komplett og ferdigbygd tursykkel der alt utstyr var en del av konseptet.

Krauser, Windjammer og Rickman

På 1970-tallet florerte det av produsenter som leverte både sidevesker og kåper. Blant de mest populære fantes Krauser, Windjammer og Rickman. Mange motorsykkeleiere benyttet seg av disse produktene, og bygget om for å tilpasse sykkelen til lengre turer. Honda Gold Wing som kom i 1975, ble en populær motorsykkel, men den ble levert uten touringutstyr. Ganske raskt ble Gold Wingen, iført Windjammer-kåpe og Krauser sidevesker, et vanlig syn. Etter hvert som sykkelsalget steg og eierne brukte de til lengre turer, så produsentene et marked i fremstillingen av rene touringsmaskiner. Suzukis vei inn i dette markedet startet så smått med modellen GS1000G som kom i 1980. Dette var egentlig en naken sportstourer, men med kardangdrift varslet den at noe var på gang. Oppfølgeren GS 1100GK var utstyrt med helkåpe og veskesett. Dette var imidlertid ikke fullt integrert, og det skulle ta noen år til før Suzukis første rene tursykkel så dagens lys.

Suzuki Cavalcade GV 1400LXE

Utviklingsarbeidet med den nye touringkjempen ble påbegynt i 1983. Fra starten var det helt klart at sykkelen måtte matche de øvrige japanske konkurrentenes maskiner i samme segment, der særlig Hondas turlegende Gold Wing var den tøffeste konkurrenten. I 1985 stod Suzukis nykommer klar for testkjøring i USA, og sent på høsten var touringkjempen Cavalcade GV 1400 klar for å legge landeveien under seg. Den gamle GS-serien med røtter tilbake til 1977 var nå historie. Cavalcaden representerte et helt nytt konsept, der drivpakken var en 4-sylindret v-motor med kardangdrift, godt innpakket i plast. Cavalcaden manglet da heller ikke noe etter datidens standard. Utstyrslisten bestod bl.a. av stereoanlegg, cruisecontrol, automatisk nivåregulering, el.justert sal, armlener og nakkestøtte for passasjersetet for å nevne noe. Det mest fremtredende var den integrerte helkåpen og veskesettet (sidevekser og toppkoffert), bygd som en del av sykkelen. I tillegg fantes det små lagringsrom integrert i kåpa og tanken, med plass til småplukk som er kjekt å ha på lengre turer.

Tung, men komfortabel

Sykkelen jeg lånt er toppmodellen LXE fra 1988. Cavalcaden ruver godt der den står parkert ved fortauskanten, og etter å ha satt meg til rette i “førersetet” innser jeg at dette ikke er en sykkel for kortvokste og uerfarne førere. Den er stor og tung, og krever bl.a. noe erfaring, særlig i lave hastigheter, da tyngdepunktet virker noe høyt. Etter hver som jeg forlater trafikken inne i det vesle tettstedet Allingåbro og finner motorveien med kurs for Grenå på Øst-Jylland, kommer imidlertid Cavalcadens egenskaper til sin rett. Den store kåpen gir fullstendig skjerming for fartsvinden, med unntak av føttene, noe som selvsagt er ugreit i tilfelle regnvær. Med cruisekontrollen innstilt på 100, glir jeg gjennom det Jydske landskapet. Den 4-sylindrede v-motoren gir et solid og jevnt drag gjennom hele registeret, samtidig som den er svært lydløs.

123 Nm

Maks dreiemoment er hele 123 Nm, noe som merkes ved gasspådrag. Motoren er svært seig på det høyeste giret, og den drar jevnt og uanstrengt på 5.giret fra 40 km/t. Ved 100 Km/t viser turtelleren 3000 omdreininger, men vibrasjoner og støy er nærmest helt fraværende. Bremsene er det heller ikke noe å utsette på. Fjæring og chassis krever imidlertid litt oppmerksomhet, og ved kraftige nedbremsinger kan sykkelen virke noe “myk”. Med sine nærmere 400kg stilles det krav til både rammens dimensjoner, og sist men ikke minst forgaffel og bakdemping. Etter som farten økes på blir sykkelen mer lettkjørt, og kurveegenskapene er svært gode. Den tåler relativt heftige nedbrekk i svingene uten at den blir nervøs og ustabil, og den ligger svært godt på veien.

Komfortabel cruising

Etter som milene legges bak meg, blir jeg mer og mer komfortabel med Cavalcadens sterke og svake sider. Da jeg en time senere nærmer meg Grenå og ser “Østerhavet” i horisonten, er det tid for å gjøre opp status: klassikeren som snart oppnår veteranstatus innbyr til mange og lange komfortable mil for en rimelig penge. Den kan virke noe myk ved harde nedbremsinger, noe som er greit å ha i bakhodet, særlig i tett trafikk.

9000 eksemplar

Cavalcaden ble produsert i kun 9000 eksemplar i de tre modellvariantene GT, LX og LXE i perioden 1985-1990. Sammenlignet med Gold Wing er dette svært beskjedent mht. produksjonstall, noe som gjør Cavalcade til en relativt sjelden touringklassiker.

Tekniske data Suzuki Cavalcade GV 1400LXE, 1988-modell:

Motor: 4-sylindret 4-takts V-motor, dohc, 16v, væskekjølt

Slagvolum: 1360 ccm

Kompresjon: 9.5:1

Effekt: 112 hk v.7000 omdr.

Ant.gir: 5

Dekk foran: 130/90x16

Dekk bak: 150/90x15

Vekt: 382 kg (tørr)

Tank: 23 liter

Toppfart: 195 km/t