70-tallet; Rickman- og Vetters storhetstid
1979-kolleksjonen av kåper fra Vetter. Foto: Craig Vetter
Motorsykkelkjøring i motvind er slitsomt i det lange løp, og da den nye generasjonen motorsykler inntok 70-tallet, var dette nakne maskiner men med fartsressurser som bokstavelig talt ga bakoversveis. Løsningen ble kåper i ulike varianter, fra små styrekåper, til store touringkåper som ga beskyttelse fra topp til tå.
Rickmans racingkåper var svært populære og hadde et flott og funksjonelt design
Skal du unngå å bli tatt av vinden når du kjører mc er en kåpe ofte å foretrekke. Denne innretningen var imidlertid fraværende på de aller fleste motorsyklene ved inngangen til 1970-tallet. Utstyr fra Vetter, Rickman, og Dunstall var i stor grad et resultat av et mc-marked i sterk vekst, og med motorsyklister som hadde individuelle behov langt utover det å slå seg til ro med en naken sykkel.
Triumph X75 Hurricane var designet av Craig Vetter
Motorsyklene ble stadig sterkere og raskere. Noen kjøpte seg det vi i ettertid ofte omtaler som racingsykler, eller cafe-racere, andre falt for de store og tyngre cruiserne. Noen var ute etter fart, andre søkte seg ut på motorveien for de lengre etappene.
Vetters verden; formgivning i glassfiber. Foto: Craig Vetter
Begge gruppene hadde imidlertid behov for å redusere motvinden så godt som mulig. I sum skapte dette et behov for kåper. Her var det muligheter, og en rekke produsenter kastet seg inn i markedet og tilbød både kåper og sidekofferter.
Foto: Craig Vetter
Craig Vetter som holdt til å California ble raskt en av de store leverandørene av utstyr som forbedret kjørekomforten betydelig. Vetter var ikke ukjent med motorsykler, og hadde bl.a. designet den spektakulære, men kåpeløse Triumph X75-Hurricane. Vetters utsyr rettet seg i all hovedsak mot touringsegmentet, og bestod av helkåper og koffertsett.
Foto: Craig Vetter
Hvem husker ikke den første Gold Wingen fra Honda med ettermontert Windjammer-kåpe, ofte utstyrt med radio og kassettspiller. Vetters touringkåpe «Windjammer» var rene luksusen. Den hadde oppbevaringsrom på begge sider, sigarettenner, 12-vots strømuttak, og var klargjort for montering av radio/kassettspiller. Vetters utstyrsliste var ganske omfattende, og for kalde dager anbefalte salgsbrosjyren «Hippo Hands».
Foto: Craig Vetter
De ga perfekt beskyttelse av hender i kaldt og vått vær. Denne typen beskyttelse er det få som benytter seg av i dag. Nå er det varmehåndtak som gjelder. Vetter tilbød også kjølebag. Den blå kjølebaggen var tilpasset toppkofferten, og kunne enkelt tas ut ved hjelp av bærehåndtaket på toppen. Kjekt å ha når mat og drikke skal oppbevares kaldt. Alt for økt komfort og komfortabel cruising.
Foto: Craig Vetter
Eller hva med Suzuki GS750 med brødrene Don og Derek Rickman sin ¾ kåpe kalt «Centura». Tøff, areodynamisk og sterkt raceinspirert. Eller hva med en kul Commando i Dunstall-drakt. Tilbudet var stort, med en rekke produsenter som supplerte ivrige mc-entusiaster som ønsket mindre luftmotstand, mer fart og bedre kjørekomfort.
Foto: Craig Vetter
Markedet for ettermonterte mc-kåper og koffertsett var stort, og hadde sin gullalder fra rundt 1970 og frem til tidlig på 1980-tallet. Men, ingen regel uten unntak. Det fantes noen unntak fra regelen om at det kun fantes nakne sykler på 1970-tallet. Både Moto Guzzi 850 Le Mans og BMW R100RS ble levert med kåpe fra fabrikk. Sistnevnte hadde en svært elegant og ikke minst aerodynamisk helkåpe som ble utviklet i vindtunnelen hos Moto Guzzi i Italia.
Foto: Craig Vetter
Dette var omtrent midt på 1970-tallet, og ettermarkedsprodusentene hadde fortsatt gode tider, og de varte frem til 80-tallet. Da kom stadig flere modeller med kåpe som standardustyr, enten dette var modeller i touringsegmentet eller sportsegmentet, og gradvis forsvant merker som Rickman, Dunstall, og Vetter m.fl.
På 80-tallet ble kåpe standard på stadig flere motorsykler