Suzuki GT750

Suzuki1971

Japan og USA fikk GT750R allerede i 1971. I 1972 kom den til Europa, da som GT750J

Kjært barn har mange navn, og da «Vannbussen» kom i salg i 1971 ble den et kjært eie for mange svorne Suzuki-fans, men det var kun det japanske hjemmemarkedet og USA som hadde tilgang på den 3-sylindrede vannavkjølte 2-takteren det første produksjonsåret. Resten av verden fikk ikke tilgang på «The Kettle» før i 1972. Det sies at alle god ting er 3. For Suzuki ble GT750 nettopp det.

0/0

Det var på mange måter Honda som dro i gang superbikesirkuset med sin rekkefirer CB750Four. Den ble høytidelig avduket for offentligheten i oktober 1968 på Tokyo Motor Show, og satte en helt ny standard for 4-taktere i 750-klassen. Norton Commando 750 hadde «bare» 2-sylindre, og datidens mest reelle konkurrenter var triplene BSA Rocket III og Triumph Trident. De øvrige japanske produsentene syslet i all hovedsak med 2-taktere, uvitende om at OPECs planer om reduksjon i verdens oljeproduksjon skulle være rett rundt hjørnet, hvilket var første spikeren i kisten til 2-takterne.

Fra 2-takts twin til 2-takts triple

Mot slutten av 1960-tallet hadde Suzuki opparbeidet seg en god posisjon i de internasjonale mc-markedet, og 2-takteren T-500 med sine 50 hk bød på spenstige opplevelser med heftig akselerasjon. Modellen var kjent for kvalitet og, etter datidens standarder, ganske så gode kjøreegenskaper. CB750 fra Honda kunne imidlertid ikke ignoreres, og mange valgte nå 750-kubikkeren i stedet for de største og tørste 2-takterne, noe Suzuki også fikk merke. Dermed var det duket for utviklingsarbeid hos Suzuki, T-500 var ikke lenger nok mht. å demme opp for lekkasjen av kunder til Honda. En konkurrent til CB750 måtte på plass raskest mulig.

Tokyo Motor Show oktober 1970

Løsningen som Suzuki landet på, var på ingen måter ulik den Triumph valgte da de utviklet trippelen Trident T-150; de tok motorblokka på den 2-sylindrede 500-kubikkeren, og la til en ekstra sylinder. Suzuki gjorde egentlig det samme med sin T-500, de la på en ekstra sylinder, rigget den i tillegg for vannavkjøling, og vips så stod prototypen av GT750 utstilt på Tokyo Motor Show i oktober 1970. Suzuki var nå klare for å måle krefter med Hondas superfirer. Og, la det være sagt med en gang; den 3-sylindrede 2-takteren kunne oppvise effekt og dreiemoment fullt på høyde med Hondaen, hvilket slo i hjel myten om at 2-taktere ikke kunne lever newton-meter.

Den store radiatoren med termostatstyrt vifte bidro til effektiv kjøling av motoren

Den ultrasjeldne 1971-modellen; GT750R LeMans

For samlere er 1971-modellen GT750R «highly sought after» som de sier i England. De fikk ikke «The Kettle» før i 1972, noe som også var tilfellet for markedet i Europa. 1971-modellen ble kun solgt i Japan og USA dette året, og i USA ble den gitt det pretensiøse modellnavnet 750 Le Mans, og solgt gjennom Kawasakis forhandlernettverk. 1971-modellen er gjenkjennbar på den brede stripen på langs nederst på bensintanken, og eksosanlegg uten utjevningsrør. Ut over dette er den nesten identisk med 1972-modellen. Begge årgangene hadde den karakteristiske dobbeltvirkende trommelbremsen foran, samt de koniske ståltutene i enden på eksospottene.

I 1973 fikk GT750 doble skivebremser foran

Teknisk avansert

En 3-sylindret 2-takter med væskekjøling og elektrisk start var ganske så raffinert ved inngangen til 1970-tallet, og mange motorsykkelmodeller med langt lavere grad av raffinement har hatt sine svakheter og feil. Hva så med vannbussen? Den var hel ved tvers igjennom. Motorens topplokkspakning og kjølesystem fungerte perfekt. Termostaten åpnet på 82 grader, og vannpumpen sørget for effektiv sirkulasjon slik at kjølevæsken fikk gjort en effektiv jobb med å frakte overskuddsvarmen opp til radiatoren for nødvendig avkjøling. Suzuki gjorde en grundig jobb med utprøving av prototypen i varmt Stillehavsklima for virkelig å være på den sikre side. Taklet den varmgang der så ville den klare seg greit i øvrige klimasoner, hvilket den også gjorde.

Dobbeltvirkende trommelbrems

Støyen som 2-takterne var kjent for ble også redusert ved hjelp av kjølekappen rundt motoren. Kjøreegenskaper er jo også noe som eiere er opptatt av, og heller ikke på dette området skuffet den. De dobbeltvirkende tromlene foran fungerte like effektivt som en enkel skivebrems, en løsning som var å finne på Honda CB750 og Kawasaki H2-750, og den doble vuggerammen var mer enn stiv nok sett i forhold til sykkelens ytelse. Toppfarten til GT750 ble anslått å ligge rundt 186 km/t. Ser vi tilbake på jubilanten kan vi med sikkerhet fastslå at «Vannbussen», eller «The Kettle» eller «Das Vasserbøffel» ble en suksess for Suzuki, både på landevei og på racerbanene. Selvsagt fantes det en suksessfyllt roadracemaskin, TR750 med samme motor, kjørt av legenden Barry Sheene.

Fra 67 til 70 hk

Motoren som var basis i GT750 forandret seg svært lite de årene den var i produksjon, med unntak av effektøkningen i 1975, da den ble oppgitt til 70 hk. Eksteriørmessig fikk den imidlertid stadige endringer. Modell J som ble produsert i 1971 og 1972 var nærmest identiske med unntak av stripene på bensintanken og utjevningsrørene på eksosanlegget. I 1973 kom modell K med doble skivebremser foran og med flere deler i chromutførelse. Modell L som kom i 1974 var den som i modellens 7 år lange levetid bød på de fleste oppgraderingene som bl.a. nytt eksosanlegg og nye sidedeksler.

Elegant og lett tilgjengelig påfylling for kjølevæske

1977; end of journey

Siste årgangen av GT750 kom i 1977 som modell B. Denne hadde samme bensintank som Suzukis nye 4-takter GS750. Det er verdt å merke seg at oljekrisen som inntraff bare et par år etter vannbussens debut på ingen måte slo beina under modellens popularitet, på tross av 2-takterens bensinforbruk og ditto utslipp. Den forble populær som Suzukis tyngste, største og sterkeste kort på hånden i kampen om kundene i 750-klassen. I dag er GT750 en ettertraktet veteran. Er du ute etter en original «vannbuss» er det greit å ta en titt på bilder av en original maskin fra den respektive årgangen som er ønsket, fordi deler går om hverandre på samtlige av de syv årsmodellene, og det finnes salgsobjekt der ute som kan være litt «hummer & kanari» dvs. satt sammen av deler fra ulike årganger.

Fargekoder:

-1971/1972: Candy Lavender, Candy Yellow Ocher, Candy Jackal Blue

-1973: Blue/White, Gold

-1974: Flake Orange, Flash Blue

-1975: Jewel Gray Metallic, Candy Gipsy Red, Candy Gold

-1976: Maui Blue Metallic, Flake Orange

-1977: Red, Blue, Black

I 1974 fikk GT750 nytt design bl.a. på eksospottene og sidedekslene

Tekniske data Suzuki GT750R, 1971-modell:

Motor: 3-sylindret 2-takter med vannavkjøling

Borring x slag: 70 x 64 mm

Slagvolum: 738 ccm

Effekt: 67 hk v.6500 omdr.

Kompresjon: 6.7:1

Forgassere: 3 x Mikuni 32 mm

Ant.gir: 5

Bremser foran: dobbeltvirkende trommel

Bremser bak: trommel

Dekk foran: 3.25x19

Dekk bak: 4.00x18

Tank: 17 liter

Vekt: 214 kg (tørr)

Toppfart: 186 km/t