Laverda 1000 Jota
Laverda assosieres i all hovedsak med raske og sportslige motorsykler. For de uinnvidde startet imidlertid virksomheten med produksjon av landbruksmaskiner allerede i 1873. Etter 2.verdenskrig satset Laverda på rimelige fremkomstmidler, og den første 2-hjulingen var en lett mc, en liten 4-takter på 75 ccm. Noen tiår senere skulle imidlertid Laverda vise muskler, og i 1976 kom superbiken 1000 Jota. Den magiske 140 mph-grensen stod nå for fall.
0/0
Laverdas historie strekker seg altså helt tilbake til 1873. Dette året grunnla Pietro Laverda sin virksomhet i Vicenza i det nordlige Italia, under navnet ”Laverda Macchine Agricole”. Produksjonen besto i all hovedsak av landbruksredskap og landbruksmaskiner til jordbruket, samt mekanisk utstyr til vinproduksjonen. I 1905 ekspanderte virksomheten, og fabrikken ble flyttet til Breganze. Fabrikken utvidet produktspekteret og sysselsatte nå over 100 arbeidere. Vinpresser, korntreskere og gresskuttere var bare noen av de produktene fra Laverda som gjorde hverdagen enklere for bøndene.
Ledende innen produksjon av landbruksmaskiner
Landbruket i Italia var i sterk utvikling rundt århundreskiftet, og stadig flere prosesser ble mekanisert. Laverda-fabrikken utvidet dermed stadig med nye oppfinnelser. Da 1.verdenskrig brøt ut, la fabrikken om produksjonen til krigsmateriell. Etter at krigen var over måtte fabrikken se seg om etter nye produkter, og Laverda laget blant annet en av de første hydrauliske pressene som ble tatt i bruk. Dette var et viktig verktøy for den mekaniske industrien, og åpnet et nytt marked for fabrikken i Breganze. På 1930-tallet var Laverda den fremste produsenten av landbruksmaskiner i Italia. I 1930 tok de to yngste barnebarna til Pietro Laverda over ledelsen av selskapet. Pietro Jr. og G.Battista var to svært dyktige og innovative typer, og de bidro sterkt til Laverdas videre suksess. Allerede i 1934 presenterte de en ny og transportabel multifunksjonsmaskin som ble en suksess innen kornproduksjon. Laverda var nå markedsleder innen landbruksteknologi i Italia, og fabrikken stod for en betydelig eksport av maskiner. I 1947 kom den første selvdrevne korntreskeren, og fra nå av satset fabrikken i Breganze stort på videreutvikling og produksjon av store korntreskere.
Mc-produksjon i 1949
I 1948 startet Pietros tredje barnebarn, Francesco Laverda med å lage en prototyp av en lett motorsykkel. Ideen var å lage en motorsykkel for eget bruk. Da prototypen stod klar i 1949 og testkjøringen var unnagjort, viste sykkelen seg så potent at den unge Francesco mottok uoppfordret bestillinger av modellen. Dermed ble Laverdas første kommersielle modell et faktum. Utover på 1950-tallet utvidet Laverda modellprogrammet. Dette tiåret kom det uventet konkurranse fra bilindustrien. De italienske mc-produsentene mistet mange kunder, fordi mange valgte bil fremfor motorsykkel. For Laverdas vedkommende var ikke dette så dramatisk, da de hadde flere ben å stå på mht produktutvalget. Mc-divisjonen var fortsatt en beskjeden del av selskapets totale produksjon. Laverdas motorsykkel fikk først konkurranse fra de to scooterprodusentene Lambretta og Vespa. Samtidig kom bilen som skulle bli Italias svar på den tyske folkevogna, nærmere bestemt Fiat Topolino. Den var rimelig, enkel og billig i drift, og mange valgte bil fremfor mc. Laverda fikk erfare at konkurransen om kundene ble tøffere, og mc-produksjonen ble holdt på et beskjedent nivå til langt ut på 60-tallet.
Earls Court Show i 1966
Midt på 1960-tallet tok Laverda steget fullt ut, og utfordret de europeiske produsentene. Fabrikken i Breganze hadde jobbet med å utvikle en twin som kunne konkurrere med både Norton Atlas, BSA Spitfire og Triumph Bonneville. Da Earls Court Motorshow åpnet dørene for presse og publikum i november 1966, kunne Laverda vise sin nye twin-maskin på hele 654 ccm. Modellen hadde blant annet en motor som bød på hemisfæriske forbrenningskammer, overliggende kamaksel og 5-trinns girkasse. Modellen tiltrakk seg stor oppmerksomhet fra både presse og publikum. I 1967 kom en oppgradert versjon på 750 kubikk. Denne modellen utfordret Nortons nykommer Commando 750.
1.plass i OSS 24 hours
Laverda hadde allerede en lang merittliste fra racerbanene, og den nye 750-kubikkeren måtte selvsagt prøves på bane. I 1969 tok den 1.plassen i det knalltøffe løpet ”OSS 24 hours”. Laverda fulgte straks opp suksessen, og i 1971 kom sykkelen som skulle bli legendarisk innen racing; supertwinnen 750 SFC. Modellen ble fulgt opp av en gateversjon med modellbetegnelsen 750 SF. Laverda var nå godt etablert som produsent av store og raske maskiner, og mer skulle komme!
Laverda 3C
1970-tallet fremstår i ettertid som en epoke preget av knallhard konkurranse, særlig mellom de japanske motorsykkelmerkene. De fleste engelske mc-produsentene faset nå ut, og markedet var i stor grad preget av japansk dominans med noen innslag av tyske og italienske maskiner. I 1973 kunne Laverda stolt vise frem sin nye 1000-kubikkermed den enkle modellbetegnelsen ”3C”. Prototypen til denne trippelen ble vist frem på Milan Messen så tidlig som i 1969. Det var denne modellen som dannet utgangspunktet for supersportmaskinen 1000 Jota.
140 mph
1000 Jota ble av den samtidige mc-pressen beskrevet som rå, brutal og potent. Den var svært rask, og den første serieproduserte standardmaskinen som brøt den magiske 140 mph-grensen. Dette var langt raskere enn konkurrentene. At maskiner som Kawasaki Z-900 ble frakjørt vakte stor oppmerksomhet. Laverda 1000 Jota hadde alt en erfaren mc-fører kunne ønske seg. Den 3-sylindrede 4-takteren hadde et brutalt bunndrag, og galopperte lynraskt til over 220 km/t. Utviklingen av Jota-modellen startet egentlig på 1960-tallet. Parallelt med suksessmodellene 750 SF og raceutgaven 750 SFC, gikk utviklingen av 1000-kubikkeren sin jevne gang. Denne var tiltenkt gatebruk, og skulle ta opp konkurransen med de største og tyngste sportsmaskinene på markedet.
Marzocchi og Brembo
Sykkelen fremstår nå som perfekt, og kjøreopplevelsen er ifølge Bjørn akkurat slik mc-pressen beskrev den på 1970-tallet. Den 3-sylindrede motoren har et veivoppsett på 180 grader. Dette betyr i praksis at når de to ytterste stemplene er på topp, er det midterste på bunn. Dette gir et bunnsolid drag, og en helt spesiell motorlyd. Rammen er laget av kraftige rundrørsprofiler, og forgaffelen og bakdemperne er levert av Marzocchi. De tre Brembo-skivene sørger for effektivt for å stoppe Laverdaen når det er nødvendig. Jota 1000 har også elektronisk tenning fra Bosch som standard. Laverda sparte definitivt ikke på lirene når Jotaen ble skrudd sammen. Resultatet ble en høyfartskjempe med topp kjøreegenskaper.
Ultrapotent 1000-kubikker
Laverda 1000 Jota ble en av 1970-tallets heteste og mest potente motorsykler. De aller fleste av Laverdas konkurrenter ble henvist til en plass i Jotaens sidespeil. Hva angikk parameter som 0-100, toppfart, kjøreegenskaper og bremsekapasitet var 1000 Jota helt på topp. Det gjaldt også prislappen. 1000 Jota var en motorsykkel forbeholdt mc-entusiaster som visste å sette pris på en motorsykkel utenom A4 og som samtidig var villige til å bla dypt i lommeboken!
Tekniske data Laverda 1000 3CL Jota, 1977-modell:
Motor: 3-sylindret 4-takter, doch, 180 graders veivoppsett
Slagvolum: 981 ccm
Effekt: 90 hk v.7000 omdr.
Ant.gir: 5
Tank: 20 liter
Toppfart: 225 km/t
