En ulv i fåreklær

For Ole Andreas Thomasgaard holdt det ikke med en original Spitfire. For selv om 650-kubikkeren hans var blant de raskeste motorsyklene som var å få kjøpt på 1960-tallet, måtte han ha mer. Etter å ha sett nærmere på sykkelen hans snakker vi vel egentlig om en ulv i fåreklær, for på denne twinnen er det mye gromt under overflaten.

For Ole Andreas Thomasgaard, an original Spitfire wasn't enough. Even though his 650cc bike was among the fastest motorcycles available in the 1960s, he had to have more. After taking a closer look at his bike, we're really talking about a wolf in sheep's clothing, because there's a lot going on under the surface on this twin.

Nå er det alltid noen som vil ha mer når det originale ikke er nok, og Tynsetingen Ole Andreas Thomasgaard er intet unntak. Han ønsket seg en klassisk engelsk roadster, som både holdt mål rent mekanisk, og som hadde litt ekstra «pulver» i bunn.

Now, there are always those who want more when the original isn't enough, and Ole Andreas Thomasgaard from Tynset is no exception. He wanted a classic English roadster that was both mechanically sound and had a little extra "powder" in the bottom.

Dermed ble motoren tatt ut av ramma og demontert ned i minste detalj. Ole Andreas har hentet deler og kompetanse både i inn- og utland, i tillegg til mye av jobben som han har gjort selv.

The engine was then removed from the frame and disassembled down to the smallest detail. Ole Andreas has sourced parts and expertise both domestically and internationally, in addition to doing much of the work himself.

På litt avstand ser jo sykkelen ganske original ut, men går du tettere innpå skal det ikke så mye fantasi til for å skjønne at denne Spitfiren er en ulv i fåreklær. Det mest synlige ytre tegnet på dette er forgasserne.

From a distance, the bike looks quite original, but if you get closer it doesn't take much imagination to realise that this Spitfire is a wolf in sheep's clothing. The most visible external sign of this is the carburetors.

Originalt var Spitfire utstyrt med GP-gassere fra AMAL som i seg selv er et spektakulært syn, men da det ble klart at «innmaten» i poweregget mer eller mindre ble totalt skiftet ut til fordel for deler i kategorien high-performace, måtte det japansk teknologi inn i bildet i form av Mikuni-forgassere.

Originally, the Spitfire was equipped with GP carburetors from AMAL, which in itself is a spectacular sight, but when it became clear that the "innards" of the power egg were more or less completely replaced in favor of parts in the high-performance category, Japanese technology had to enter the picture in the form of Mikuni carburetors.

Ole Andreas ville ha noe som både leverte på ytelse og som holdt mål mht. kvalitet under stress, og dermed startet en lang og møysommelig prosess. Bak det ytre ble det tatt relativt omfattende grep. Den originale veiva ble byttet ut til fordel for en maskinert veiv fra Norton Commando, og med nye råder og nye opplagringer.

Ole Andreas wanted something that both delivered on performance and held up to quality standards under stress, and thus began a long and painstaking process. Behind the exterior, relatively extensive measures were taken. The original crank was replaced in favor of a machined crank from Norton Commando, with new conrods and new bearings.

Sylinderblokka ble også byttet, til fordel for et big-borekit fra SRM med nye stempler. Slik modifiseringer krever mer av det meste for å få motoren til å trekke jevnt uansett turtall, og både ventiler, kamaksling og forgassere ble byttet ut til fordel for det vi kort og godt kan kalle performance parts.

The cylinder block was also replaced, in favor of a big-bore kit from SRM with new pistons. Such modifications require more of everything to make the engine pull smoothly regardless of the rpm, and both valves, camshaft and carburetors were replaced in favor of what we can simply call performance parts.

Listen over deler og utstyr som er skiftet ut er lang, men like viktig for Ole Andreas har vært gode hjelpere i inn- og utland. Han trekker bl.a. frem Arnstein Vågbø fra Kristiansund, og Mark Parker fra Australia, to herremenn med kunnskap og kompetanse på trimming. Arnfinn Sagli og Tore Østby fra Tynset, stedet der Ole Andreas opprinnelig kommer fra, har også bidratt i prosjektet.

The list of parts and equipment that have been replaced is long, but equally important to Ole Andreas have been good helpers at home and abroad. He highlights Arnstein Vågbø from Kristiansund, and Mark Parker from Australia, two gentlemen with knowledge and expertise in trimming. Arnfinn Sagli and Tore Østby from Tynset, the place where Ole Andreas originally comes from, have also contributed to the project.

Fordi Ole Andreas valgte en såpass heftig oppgradering av motoren, har det vært nødvendig med en del maskineringsarbeid for at «kostebinderiet» skal gå i takt for å si det slik. Trimming i denne kategorien krever sitt, og porting av innsug, og tilpasning av veivlager er bare en liten del av en lang liste med modifisering og tilpasninger.

Because Ole Andreas chose such a drastic upgrade to the engine, a lot of machining work has been necessary to get the “broomstick” to work, so to speak. Tuning in this category takes its toll, and porting the intake and adjusting the crank bearings are just a small part of a long list of modifications and adjustments.

Resultatet er imidlertid upåklagelig. Med en kompresjon på 9:1, og relativt korte slaglengde, har motoren god trekkraft gjennom hele registeret. Ole Andreas har selvsagt ikke glemt dette med giring og utvekslingsforhold, og både drev og dekkdiameter på bakhjulet er tilpasset for å kunne få maksimalt ut av motorens høye effekt.

The result is impeccable, however. With a compression ratio of 9:1 and a relatively short stroke, the engine has good pulling power throughout the entire range. Ole Andreas has of course not forgotten this with the gearing and gear ratios, and both the drive and tire diameter on the rear wheel are adapted to get the most out of the engine's high power output.

Når jeg spør om nettopp ytelse så smiler Ole Andreas lurt, og svarer: «Jeg har kjørt om kapp med en Norton 920, og den ble raskt borte i speilet bak meg». Jeg tviler ikke, for da Ole Andreas og jeg var ferdig med å snakke sykkel, ble det stram wire, og borte ble han på et blunk.

When I ask about performance, Ole Andreas smiles slyly and replies: "I've raced a Norton 920, and it quickly disappeared in the mirror behind me." I have no doubt, because when Ole Andreas and I finished talking about bikes, things got tense, and he was gone in a flash.