Hondas trippeloffensiv: CB750F, CB900F og CB1100F
2.generasjon CB kom i form av CB750F i 1978, med nytt design og moderne teknologi
Mot slutten av 1970-tallet måtte Honda ta CB-konseptet ett steg videre. CB750Four som kom i 1969 var nå utdatert. Konkurransen fra de øvrige japanske mc-produsentene tvang Honda til å utvikle en ny serie rekkefirere dersom de skulle henge med.
CB750Four, et ikon på 2 hjul som mot slutten av 70-tallet var i ferd med å gå ut på dato
CB750F. Først ut i trippeloffensiven var CB750F som ble vist i 1978. Sammenlignet med forgjengeren CB750Four var alt nytt, både på innsiden og på utsiden. Nytt design og ikke minst en helt ny motor med doble overliggende kammer, 4-ventilsteknikk, elektronisk tenning, og Keihin vakuumforgassere slo an tonene. Effekten i CB 750F ble oppgitt til 76 hk, noe som ga den en toppfart på respektable 198 km/t. 750n var en flott allrounder, og viderførte kvaliteten Honda var kjent for.
0/0
CB900F. Inspirert av suksessen med endurance-raceren RCB1000 som vant Bol d`Or fire år på rad (1976-1979) kom den sportslige CB900F i 1979. Denne hadde svært mange likhetstrekk med CB750F, og var i bunn og grunn samme sykkelen, men med større slagvolum og med oljekjøler, noe som ikke var å finne på 750-kubikkeren. CB900F var en sportslig maskin, og med en effekt på 95 hk, og en toppfart på nærmere 215 km/t var den blant de raskeste i sin klasse. Designet var det Honda omtalte som «Euro Style», med en mer kompakt og modere utforming, og instrumentpanelet var inspirert av en flycockpit.
0/0
CB1100F. I 1983 kom den siste modellen i den nye CB-serien, CB1100F. Slik som CB900F var denne også svært lik CB750F. Formgivningen på bensintank, sidedeksler, sal og fastback var identisk. Det samme gjaldt baklyset og blinklys, samt andre mindre detaljer. Eksosanlegget var av typen 4-2, også identisk med 750n og 900n. 1100-kubikkeren hadde en ytelse på 108 hk, og toppfarten lå i overkant av 225 km/t.
0/0
CB1100R. Det er verdt å merke seg at CB900F var utgangspunktet for «verstingen» CB1100R som kom i 1981, og som ble produsert frem til 1983. Med 120 hk var den god for en toppfart på 234 km/t, og modellen har blitt utpekt som den første moderne R-sykkelen, selv om mange vil hevde at Suzukis GSX-R750 kanskje er mer riktig. Modellen ble bygget for å oppfylle homologeringskravene til datidens produksjonsracere, og Honda vant en rekke langdistanseløp med 1100-kubikkeren.
0/0
Sportslige maskiner. De fire modellene representerer på mange måter siste generasjon av luftkjølte rekkefirere fra Honda. CB1100R er, sammenlignet med de tre andre modellene, et utskudd, og fikk et typisk sportslig preg, og kombinerte gode kjøreegenskaper etter datidens standard med gode fartsressurser. Modellen ble produsert i et svært begrenset opplag sammenlignet med de tre andre modellene. Å eie og reparere/restaurere CB750F, CB900F og CB1100F er svært takknemlig fordi mange av delene er identiske og går om hverandre. Tilgangen på originaldeler er også god, både i markedet for nye- og brukte deler. Når det gjelder R-modellen er den mer krevende mht deler osv, naturlig nok siden det kun ble produsert ca 4050 eksemplar i perioden 1981-1983.
Hondas nye linjeføring fra 1978 ble omtalt som "Euro Style" og ble svært godt mottatt