Tempo Transport 30C
Tempos glansalder var definitivt etterkrigstiden, og de små 2-takterne la sitt blårykende teppe over en nasjon som var under gjenreising etter fem tøffe år med tysk okkupasjon. Mopedene og motorsyklene fra Sandnes satte nasjonen på hjul.
Gjenreisingen av nasjonen i 1945 falt sammen med en ny fase i norsk industrialisering, og det norske samfunnet gikk stadig i retning av en sterkere sentralisering. Tettsted og byer vokste, og urbaniseringen skjøt fart. Mange tok seg jobb i industrien, samtidig som de ofte drev gården de var født på.
Dette medførte pendling for mange, og siden bilsalget var underlagt restriksjoner kom motorsykkelen til å spille en vesentlig rolle som transportmiddel. Tempo i ulike størrelser og varianter var et tidstypisk trekk både i byene og på bygda.
Tempo dekket transportbehovet for mange, samtidig laget de modeller som kunne transportere varer. Disse ble solgt under betegnelsen “Transport” eller som de ofte ble omtalt på folkemunne, “trehjuling”.
Mange firma benyttet seg av Tempo Transport til å frakte varer ut til kunder, hente mindre kolli hos store speditører, eller til å frakte melkespann fra gården og inn til meieriet. Bredt bruksområde med andre ord.
3-hjulingen jeg omtaler i denne artikkelen har modellbetegnelsen 30C, og er utstyrt med Villiers-motor på 150 kubikk. Kraftoverføringen til bakhjulet går via kjede til bakakslingen.
Modell 30C var utstyrt med 3 gir og hadde en nyttelast på 75 kg. Modellen fantes også i en mindre versjon, modell 12D på 125 ccm. Dermed kunne Øglænd tilby en Transport-modell som kunne kjøres på begge sertifikattypene.
Modell 30C ble produsert i ca 500 eksemplar fra 1953-1959. Tempo tilbød forøvrig flere Transport-modeller, deriblant Transport 150 med Sachs-motor, og Tempo Elektro. Sistnevnte var utstyrt med norskbygget el.motor på 1hk, hadde en rekkevidde på ca 50 km, og en toppfart på 30 km/t Sa noen “forut for sin tid”? Ytelsesmessig nei, miljømessig ja!
0/0