Tom Anders Bimota
«Den grommeste sykkelen i samlingen er utvilsomt denne her» sier Tom Anders, og peker på den strøkne Bimotaen, en KB1, selvsagt med Kawasaki-motor. Tom Anders Rein fra Skedsmo vet og kan det meste om de klassiske Kawasakiene fra 1970-tallet. Han eier en rekke ulike modeller av det japanske merket som var først ut av lyskrysset, hvorpå jeg antar at Bimoaten må ha vært den raskeste av de alle. «Det stemmer» sier Tom Anders, og legger kjapt til at «den har motoren fra Kawasaki Z1000, så med 84 hk i det lette chassiset var den overlegen konkurrentene».
Når det gjelder motorsykler så representerer Bimota noe av det ypperste av italiensk raffinement, design og teknologi. Den vesle motorsykkelprodusenten i Rimini tok mål av seg helt fra starten på 1970-tallet å kunne innfri de mest kravstore motorsykkelkundene. Vi har sett nærmere på en av de klassiske modellene, en KB1 fra 1980.
0/0
Bi-mo-ta
Tar vi navnet Bimota og deler det inn i tre like store stavelser, altså bi-mo-ta, får vi de to forbokstavene i etternavnet til de tre grunderne Valerio Bianchi, Giuseppe Morri og Massimo Tamburini. Samtlige hadde en sterk pasjon for spesielle motorsykler, og da de sluttet i sine respektive jobber for sammen å bygge den første superbiken, prototypen HB1 i 1973, ble dette starten på et lite industrieventyr.
Prototype med Honda-motor
En av de første modellen ble konstruert rundt Tamburinis kollisjonskadde Honda CB750Four. Siden de brukte Honda-motor, kom bokstaven H inn i modellbetegnelsen. Bimotas varemerke har vært de spektakulære rammene. Resten har de i stor grad hentet fra andre produsenter, som f.eks bremser fra Brembo, felger fra Comapagnola og forgaffel fra Marzocchi. Bimotas modeller ha alltid vært lett å gjenkjenne, med sine røde stålrørsrammer innpakket i hvitlakkerte racingkåper. Da Bimota deltok på sin første mc-messe, i Milano i 1975, vakte de da også berettiget oppsikt.
Raffinement og ytelse
Mye av suksessen bak Bimotas motorsykler finnes i det faktum at de forbedret den egenskapen som særlig de japanske mc-produsentene manglet på 1970-tallet og delvis inn på 80-tallet, nemlig kjøreegenskapene. De japanske motorsyklene med Honda CB 750Four og Kawasaki Z900 ledet an tonen på 70-tallet, der akselerasjon og toppfart langt overgikk kjøreegenskapene. Myke rammer ledet til wobling, som igjen ledet til utforkjøringer og ulykker. Rammekonstruksjonene stod ikke iht. ytelse. Hos Bimota løste de dette problemet, samtidig som de tilbød maskiner som var enda raskere. Vi har sett på en av Rimini-bedriftens største suksesser, Bimota-Kawasaki KB1, med motor fra Kawasaki 1000.
Brembo, Compagnola og Marzocchi
Bimota KB1 er en av merkets største salgssuksesser. I perioden 1978-1982 ble det produsert hele 873 eksemplar. Dette er selvsagt svært lave tall dersom disse knyttes til masseproduksjon av motorsykler, men for en nisjeprodusent som Bimota var dette solide tall. Bimotas forretningside var å tilby såkalte “kits” eller komplette sykler. Forskjellen på kit og komplett maskin var kort og godt med eller uten motor. Bimota “lånte” disse fra andre produsenter, fra de fire japanske og Italias ene stolthet, Ducati.
Kawasaki Z1000
Bimota KB1 ble utstyrt med Kawasakis rekkefirer Z1000. Denne hadde en ytelse på 84 hk. Nå var Bimotas Kit betraktelig lettere enn en original Z1000, ja vi snakker om en slankekur på nærmere 50 kg. Dette var en betydelig vektreduksjon, noe som ga vesentlige forbedringer i tallrekken som anga toppfart og akselerasjon, ikke uvesentlige verdier for de som kastet blikket på en Bimota i den hensikt å skaffe seg det raskeste som var å oppdrive.
Chrome-Molybden
Bimotas suksessfaktor var kjøreegenskapene. Disse ble godt ivaretatt gjennom bruk av det beste innen bremser, hjul og rammekonstruksjon. Ved hjelp av rør i chrom-molybden ble det sveiset sammen et nettverk av rør som ga suveren vridningsstabilitet. Solide svingarmer ble konstruert for å få kreftene ned i asfalten, samtidig som gaffelen fra Marzocchi sørget for god bakkekontakt foran. Bremsekapasiteten ble besørget av doble skiver foran og enkel skive bak, selvsagt levert av Brembo. For å sikre minimal luftmotstand var sykkelen utstyrt med heldekkende racingkåpe. Sittestillingen var selvsagt svært sportslig, gjennom tilbakeflyttede fothvilere og lavt clip-onstyre. Bimotaen var preget av en rekke detaljer i frest aluminium, toppet med eksklusive felger signert Compagnola. Rart å tenke på at denne superbiken faktisk har oppnådd veteranstatus.
