Teigens Twin; Norton Commando 850

Previous slide

0/0

Next slide

Mc-messen på Earls Court i London i september 1967 ble kickoff for Nortons nye twin, Commando 750, en maskin som viste seg såpass potent at endatil Honda CB750Four bokstavelig talt fikk kjørt seg. På hjemmebane i England utfordret den samtlige maskiner i det tyngste segmentet, og de to 750-kubikkerne BSA Rocket 3 og Triumph Trident fikk litt å bryne seg på. På litt avstand var Commando støpt i samme formen som de øvrige engelsk motorsyklene. På nært hold avdekket det seg imidlertid en teknisk løsning som Norton var alene om, og som fikk stor betydning for sykkelens kjøreegenskaper. «The isolastic system» som isolere motor, girkasse og svingarm fra ramma gjennom gummioppheng, reduserte vibrasjonene fra 750-kubikkeren til et nivå som kan kalles «gode vibber».

750 ccm vs 850

Som nevnt så bød konkurrentene på maskiner på 750 kubikk, og derfor måtte Norton svare på tiltale. Motoren i Commando ble utviklet hhv. i Plumstead og Wolverhampton under ledelse av Dennis Poore. Navn som bl.a. Bernhard Hooper, Charles Udall og Wally Wyatt var alle involvert i prosessen med motorsykkelen som faktisk ga de japanske maskinene en real utfordring. Alle de involverte i utviklingsarbeidet var smertelig klar over at de gamle 650-kubikkerne ikke lenger var konkurransedyktige mht. effekt. Atlas-motoren som var på 745 ccm med en effekt på 49 hk hadde utviklingspotensiale. Den nye Commando-motoren var egentlig en lett oppgradert Atlas, med modifiserte innsug og ny tenning. Den nye motoren ble testkjørt og viste en effekt på 56 hk. Til sammenligning var dette 11 hk mindre enn i Honda CB750Four, men det Commandoen tapte i effekt tok den igjen på vekt, og fartsressursene vakte oppsikt. Toppfarten ble målt til hele 195 km/t, hvilket ikke på noen måte lå tilbake for Hondaen. Stående kvartmil gikk unna på 12.8 sekund, og 0-60 mph, eller 0-96 km/t ble feid unna på bare 4.8 sekund. Tallenes tale var klinkende klare, og dermed kunne en britisk twin by den japanske superfireren fra Honda opp til dans. I 1973 var det forøvrig mulig å få Commando i 850-versjon, og for de som ønsket å ta det helt ut var det mulig å slenge på et såkalt «Stage 3 kit» utviklet av Dunstall. Dette kittet garanterte en topphastighet på hele 220 km/t.

Årets mc 5 år på rad

Testkjøringer med ditto omtale er selvsagt viktig, og Commandoen var intet unntak. Superlativene kom som perler på en snor, og blant de første til å skryte av Nortons nye flaggskip var testkjøreren David Dixon. Mannen var ingen novise, og ord som «Tiårets mest betydningsfulle modell» ga gjenklang i mc-kretser. Det anerkjente mc-magasinet «Motor Cycle Mechanics» omtale Commando som «En av de mest spennende maskinene de noen gang hadde testkjørt». En annen begivenhet som kom modellen til gode var Castrols designpris på 1000 pund, gitt til Norton for nettopp oppfinnelsen av «Isolastic system».For liksom å toppe omtalen tok det engelske tidsskriftet MCN like godt å utnevne Commandoen til årets mc 5 år på rad, fra 1968 til 1972.

Teigens Twin

Bård Henning Teigen fra Vestby har funnet sin Commando, nærmere bestemt en 850. Han har hatt sansen for Norton Commando Interstate i mange år, og siden han var relativt anglofil fra før, måtte det bli en Commando. Interessen for motorsykkel fikk han fra en eldre bror som kjørte motorsykkel på midten av 70-tallet. Det var da han fikk se bilder av en 1975-modell Norton Commando Interstate i ett MC-Nytt som broren hadde liggende. Synet av sykkelen satte spor. Bård kjøpte seg ikke mc før i 1986, og da falt valget på en Honda R600XL som han kjørte med i fire år. Deretter ble det en pause helt fem til 2007 da en kompis kom med en finnannonse med drømmen fra det gamle mc-bladet. Det var tid for Commando.

Plukket ned i gryn

Sykkelen var en ganske original 1975-modell, men sykkelen ble «plukket ned i gryn» som han sier. Stilen er blitt erkebritisk i lett cafe-versjon. En Commando trenger ikke mange options før den får den rette stilen. Bård har byttet til tidsriktig TT-styre, alu.felger, tilbakeflyttersett fra Norman Hyde, og clubman-sal. Eksospotter av med koniske stusser understreker det hele. Summen av delene gir Commandoen et perfekt race-stuk. «Dette er en motorsykkel som byr på ekte kjøreglede og som har de gode vibrasjonene» sier Bård, før han setter hjelmen på hodet, trykker på startknappen og lar lyden fra twinnen henge i luften i det han drar stram wire ut på E6.