Snipsøyrs Syvfemti

«Dåpsfadderen min hadde en slik rød VFR i mange år, og siden første gangen jeg så og hørte den hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle han en slik en dag» sier Mathias Snipsøyr. Den unge Ørstingen vet å sette pris på barndomsdrømmen som nå er blitt både komplett og strøken.













0/0
Mathias kom over sykkelen i 2021. Da var den godt brukt og trengte både deler og arbeid for å komme på hjulene igjen. Han har lagt ned både tid og penger i å få sykkelen i den stand den er i dag. Handlelisten besto bl.a. av sal, fothvilere, lykteglass, dekk, clutch, hendler, bremseklosser, og noe annet småplukk. I tillegg trengte kåpen nye dekaler, og ikke minst et lag med lakk. Mathias har gjort alt arbeidet selv, med unntak av lakkeringen. Resultatet er en strøken og flott VFR750 av første årgangen, 1986.
VFR; et begrep
Følgende tekniske løsninger var sentrale da Honda Motor Company presenterte sin nye sportstourer VFR750F i 1986; aluminiumsramme, antidive på forgaffelen, tannhjulsdrevne kamakslinger og pro-linkfjæring bak. Men det var mer, og modellen ble en trendsetter, ikke helt ulikt slik CB-serien ble det sin samtid på 1970-tallet.
V-motor
Motorsykler med v-motor var ikke noe nytt fra Honda da VFR750F ble lansert høsten 1986. I 1984 kom VF-serien som bestod av bl.a. VF500, VF750, VF1000F og ikke minst VF1000R, sistnevnte et høyfartslokomotiv etter datidens standard med en rekke «features» i god raceånd. Nå ble ikke disse motorsyklene en umiddelbar suksess selv om salgstallene var brukbare.
Ufordringer med oljetrykket
Dette skyldes problemer med topplokkene fordi oljetrykket var for lavt. Defekte kambukker og ødelagte kamakslinger var ikke det kundene hadde drømt om da de hentet sin nye VF hos den lokale Honda-forhandleren. Den allmenne oppfatningen blant motorsyklister ble derfor at VF ikke var til å stole på. Honda løste problemene gjennom garantien, men ryktet til VF-serien ble forståelig nok belastet. Mye stod derfor på spill da den nye VFR stod klar i 1986. Konkurrentene pustet Honda i nakken, og både Kawasaki GPZ900R, Yamaha FZ og ikke minst Suzuki GSX-R750 var motorsykler som ble svært populære.
Fra VF til VFR
Med VFR750F la Honda bak seg de fleste problemene fra VF-serien. Motoren hadde fått nødvendige utbedringer av smøresystemet, og en rekke tekniske finesser som ikke var å finne på den gamle serien, med noen unntak på VF1000R, var nå selve kjernen i den nye sportstoureren. Modellen hadde ramme av aluminium, hvilket sparte vekt samtidig som den var vridningsstabil. Tørrvekten var nede på kun 198 Kg. Dempingen var forbedret med kraftig pro-link bak og antidive foran.
Drev i stedet for kamkjede
Selve «kraftverket», V4-motoren hadde drevoverføring mellom veiv og kamaksel, i motsetning til den gamle VF-motoren som hadde kamkjede. Drevoverføringen var langt mer presis og krevde minimalt med ettersyn. Erfaringene med denne løsningen kom fra VF1000R, og ble altså adoptert på det som skulle bli en volumselger i sportstouringsegmentet, VFR750F. På «utsiden» var nykommeren pent oppkledd i en aerodynamisk helkåpe som var viktig for kjøreegenskapene i høyere hastigheter.
Sportstouring
Sammenligner vi VFR750F med den gamle VF750F snakker vi egentlig om to forskjellige motorsykler, som har lite til felles. Nykommerens chassis, tyngdepunkt og styregeometri plasserte den i toppsjiktet blant samtidige sportstourere. Bremser og demping av helt up-to date, og helkåpen likeså.
Sterk, stabil og lettkjørt
Akselavstanden var kortere sammenlignet med den gamle VFn, og VFR viste seg stabil og lettkjørt, uansett hastighet. Med 105 hk var den god for en toppfart på nærmere 240 km/t, der den råsterke V4-motoren bød på et solid drag gjennom hele turtallsregisteret.
Tekniske data Honda VFR750F, 1986:
Motor: 90 graders V4, 4-takter, 4-ventiler pr. sylinder, væskekjølt
Slagvolum: 748 ccm
Kompresjonsforhold: 10.5:1
Effekt: 106 hk v.10500 omdreininger
Forgassere: 4 x Keihin 34.5 mm
Ant.gir: 6
Bremser foran: Doble 276 mm perforerte skiver
Bremser bak: Enkel 256 mm perforert skive
Dekk foran: 110/90xV16
Dekk bak: 130/80xV18
Tank: 20 liter
Vekt: 222 kg
Toppfart: 237 km/t
