"Geir løpte og kjøpte Combaten umiddelbart"
Geir Hellum fra Oslo nølte ikke da noe så sjeldent som en Norton Commando Roadster Combat 750 kom for salg på nettet. «Det ble løpt og kjøpt umiddelbart» sier Geir og peker på den rødlakkerte engelskmannen. Commandoen, en 1972-modell, er helrenovert og betydelig modernisert, noe som gjør den pålitelig og gir høy kjøreglede. «Den er både rask og sint» sier Geir, og drar stram wire opp bakkene mot Ekeberg. Lyden fra de to raycon-silencerpottene er ubeskrivelig, og kan vanskelig gjengis med ord på papir.
0/0
Med Commando skrev Norton det siste kapittelet i merkets klassiske epoke. Modellen ble kåret til «årets motorsykkel» i England flere år på rad takket være de gode kjøreegenskapene. 1970-tallet bød imidlertid på knallhard konkurranse fra den japanske mc-industrien, og Norton tok grep og tunet opp Commandoen i 1972. Det var duket for «Combat 750».
«Harde fakta»:
- Combat-motoren ble produsert i 1972-1973, og brukt i Commando-modellene Roadster og Interstate
- Sentrale Tech-specs: Høvlet topplokk, hvassere kam, større forgassere, lavere utveksling
- 749ccm, 65 hk v.6500 omdr.
- Kompresjon: 10,5:1
- Toppfart: 125 mph./200 km/t.
- Forgasser: 32 mm AMAL Concentric 932
- Kjennetegn: Sort sylinderblokk
- I 1973 toppet Norton tuningen i Combat-motoren med en kompresjon på hele 10,5:1 og et forhold mellom borring og slaglengde på 77 mm x 80.4 mm. Nærmere en overkvadratisk løsning kom de aldri, og dette forholdstallet ga motoren max. turtall på i overkant av 8000 omdreininger. For en engelsk twin var dette i overkant av hva motoren kunne tåle på lang sikt.
Tekniske utfordringer
Økt konkurranse fra Japan var en av hovedårsakene til at Norton tunet Commando-motoren. Noe måtte gjøres for å demme opp for markedsandeler som gikk tapt til fordel for motorsykler som bl.a. Kawasaki H1-500, Honda CB750Four og ikke minst «Hamamatsu-Bonnevillen» Yamaha XS-650. Svaret ble mer effekt, og resultat ble Combat. Den nye og trimmede Combat-motoren var ment å gi kundene det lille ekstra, et snev av race og performance. Hva kundene egentlig fikk var det lille ekstra av motortrøbbel. Den forsterka og avstivede motorblokka i kombinasjon med den gamle veiva, var en kombinasjon som skulle vise seg å være direkte ødeleggende. Tenningssystemet og diverse justeringsmekanismer var heller ikke optimale, og viste seg å være vanskelig å justere. Kreftene som oppstod ved høyt turtall var så store at lagerleier og lagerbaner ble ødelagt. Den lave utvekslingen, bevisst valgt for å gi rask akselerasjon, viste seg også å være problematisk da den bidro til et altfor høyt turtall i motoren på lave gir.
8000 rpm
Max turtall ble oppgitt til 7000, men i virkeligheten var Combat-motoren god for hele 8000. Det ble «all too much» for den gamle twinnen. Combat ble delvis en flopp og Norton «lost the Combat», bokstavelig talt. I dag er Combat-modellene særdeles ettertraktet. Med dagens teknologi og tilgang til moderne veivlager med høy presisjon, er det en smal sak å modernisere en Combat-motor slik at den fungerer slik den var ment å gjøre; «To perform».
Selv om Commando Combat ikke kom i salg før i 1972 hadde flere Norton-eiere «tyvstartet» med å modifisert sine Commando-motorer. Fra februar 1970 solgte nemlig Norton Combat-kittet, bestående av bl.a. større forgassere m.ditto større innsugstrakter og hvassere kamaksling. Prislappen for kittet var 56 pund og 14 shilling. En Norton Commando Roadster 750 Combat kostet for øvrig 645 pund og 25 shilling i 1972!
