"Jeg har kjørt Moss-Inderøy tur-retur, og det er 150 mil"

Tor Boye Okkenhaug sin Ariel, en VG500 De-Luxe fra 1932, brukes så ofte han kan, og motoren som er en 2-ports 500 som yter 25 hk v.6000 omdreininger, gjør jobben, også ute på motorveien. Sylinderen er nærmest kvadratisk, så den turtallsvillig motoren gir sykkelen en toppfart på over 140 km/t. Tor har bl.a. kjørt fra Moss opp til Inderøy og tilbake, en strekning på 150 mil.

Ariel Motorcycles har røtter tilbake til 1870 da James Starley og William Hillman etablerte en liten virksomhet som laget eikehjul. Mc-produksjonen ble stiftet så tidlig som i 1902 i Bournbrook i Birmingham. Ariel var lenge blant de ledende britiske mc-produsenten, og er bl.a. kjent for den spektakulære modellen «Sqaure Four», en firesylindret 4-takter.

1902

Den første motorsykkelen som hadde Ariel-emblemet på bensintanken ble laget i 1902, og var en liten 2-takter med motor fra Kerry. Denne var moderne for sin samtid med bl.a. magnet-tenning og forgasser med flottør. Samme året kom Jack Sangster inn som eier med selskapet Components Ltd. Under Sangsters ledelse utviklet Ariel en rekke fremtredende modeller. Ariel laget også biler i perioden 1902-1925.

Edward Turner og Val Page

Andre sentrale skikkelser i engelsk mc-industri som var tilknyttet Ariel var Edward Turner og Val Page, og sammen skulle disse tre bidra til å løfte Ariel helt i toppsjiktet. Tyngdepunktet for den engelske mc-industrien lå i Birmingham, og byen var lenge «mc-hovedstaden». I 1936 kjøpte Sangster Triumph, og selskapet vokste videre. Foruten om sykkelen vi skal omtale i denne reportasjen kan vi ikke unngå å nevne Ariels, og kanskje datidens mest spektakulære motorsykkel, Square Four. Denne hadde en firesylindret firetakter, der stemplene var plassert i en «firkant». Konstruksjonen kan tilskrives Edward Turner, og han skal visst nok ha tegnet den i en pubkjeller en gang på 20-tallet, langt nede i den andre pinten med brew! Blant Ariels bestselgere finner vi modellen «Red Hunter». I 1951 solgte Sangster Ariel og Triumph til BSA, som dermed ble verdens største mc-produsent. Produksjonen av Ariels motorsykler med store 4-taktsmotorer ble avsluttet i 1959, og årene frem til nedleggelsen i 1967 var preget av de scooter-lignende 2-hjulingen «Arrow» og «Leader».

Trøblete tenning

Tor Boye Okkenhaug fra Moss kjøpte sin Ariel usett fra Nord-Trøndelag i 1999. Dette er en 1-sylindret 500-kubikker med modellbetegnelsen VG500 De-Luxe. De-Luxe skiller den fra andre lignende modeller ved at den har et eget og «rikholdig» instrumentpanel på bensintanken. Sykkelen som er helt original var godt brukt da Tor fikk den, og etter hvert som han fikk tatt den i bruk viste det seg at den trengte en del vedlikehold. Tor forteller at de tre første årene ga en del hodebry. Magneten var veldig ustabil, og selv om den ble reparert gjentatte ganger ble ikke sykkelen helt pålitelig. Det endte med at han satte den bort i garasjen, der den fikk hvile frem til 2012. Da hadde Tor fått tilbake motivasjonen, og sammen med naboen gikk de løs på det elektriske anlegget. Etter en del prøving og feiling, med ditto svidde stifter osv, ble magneten byttet ut til fordel for et elektronisk tenningsanlegg. Dette er kamuflert inne i det gamle, og er praktisk talt usynlig, men funksjonelt. Sykkelen ble nå mye mer pålitelig, og inspirert av fremgangen tok Tor kontakt med Brødrene Lihaug Motorverksted i Larvik.

Teknisk oppgradering

Han ønsket nå bistand for å kunne oppgraderer Arielen rent teknisk. Den originale patinaen ønsket han å beholde. Med god hjelp av firmaet i Larvik fikk Tor plukket ned sykkelen. En kombinasjon av manglende smøring, slitte lagre, utslitt primærkjede, dårlig topplokk og selvsagt en porsjon oljelekkasjer, gjorde det nødvendig med en omfattende teknisk renovering av motoren. Det ble montert en ny og ubrukt topp, samt et nytt veivhus. Primærdriften ble også forbedret, og nå løper primærkjedet på linje mellom motordrevet og clutchdrevet, og clutchen fungerer godt. Det som gjenstår nå er girkassen. Tor forteller at den har en tendens til å glippe på max moment, så «kassa» skal overhales til vinteren.

Moss-Inderøy tur-retur

Det er langt fra alle som bruker veteranmotorsykkelen sin slik Tor gjør, og han har blant annet kjørt strekningen Moss-Inderøy tur-retur, en tur på 150 mil. For Tor var akkurat denne turen en drøm som gikk i oppfyllelse for som ha legger til: «Det er jaggu bra med en 84 år gammel motorsykkel»! Han bruker Arielen så ofte som mulig, og når han parkerer treffer han mange motorsyklister som benytter sjansen for å ta en titt på den patinerte «engelskmannen». Mange blir stumme når han forteller at den er fra 1932.

Fint patinert

Tor har vurdert om han skulle «shine» opp Arielen rent kosmetisk, med ny lakk, chrom osv, men det har nå slått For som han sier «Den er aldri restaurert, bare reparert og fikset lit på opp igjennom tiden. Bensintanken er litt rusten, men alle inkludert meg selv, mener at den har en utrolig fin patina, så utseendemessig sett er den ferdig». Vi er enig. Patinerte og originale veteranmotorsykler er levende mc-historie på hjul.