"Jeg hadde to lekemotorsykler som guttunge, deriblant en Commando"

Norton var blant de mest sentrale merkene i britisk mc-industri, og deres Manx-racere er viden kjent for sine meritter fra TT-løpene på Isle of Man. Modellene som ble brukt på «gata» var heller ingen sinker i trafikken. Jeg har slått av en prat med Morten Myrdal Køien, og sett nærmere på hans RGM-Norton, en Commando litt utenom det vanlige.

Commando står i dag frem som en av Nortons mest populære modeller. Her er noen «harde fakta» om klassikeren: Norton Commando ble lansert i September 1967 og kom i salg i 1968. Motoren var en modifisert Atlas, en kraftig twin som Norton satte i produksjon i 1962. Commando ble produsert frem til 1977. 750-utgaven ble laget fra 1967/68 til 1973, og 850 fra 1973 til 1977. 750-kubikkeren ble laget i 20 forskjellige versjoner, og 850 i 13 versjoner, altså til sammen 33 ulike modeller i en tiårsperiode. Dette medfører at det er kan være en utfordring å finne en original sykkel. Mange av modellene som er i markedet bærer preg av å være satt sammen av deler fra ulike typer og årganger.

Norton vs Honda

Commando er en langbent og rask motorsykkel, og samtidige tester fra 1969 og 1970, der Commandoen ble matchet opp mot Honda CB750Four, konkluderte med at den engelske twinnen både var bedre og raskere enn Hondas superfirer. At Commando skulle hevde seg i toppen når det gjaldt kjøreegenskaper var egentlig ingen overraskelse. Dette var en harmonisk maskin i den forstand at motoreffekten stod i forhold til rammens styrke. De japanske motorsyklene som det var naturlig å sammenligne seg med var kjent for at forholdet mellom effekt og ramme ikke var helt patent, og wobling var et ikke ukjent fenomen.

Skivebrems og selvstart

Fra 1973 fikk alle Commando-modellene skivebremser foran og selvstarter. Sykkelen har meget gode kjøreegenskaper, og er kjent for sitt solide bunndrag. Rammen i en Commando har gummiopphengt motor, noe Norton ga navnet «Isolastic-system». Denne tekniske løsningen bidro til å minimalisere vibrasjoner fra motoren over i rammen. Commando ble raskt et yndet objekt for både profesjonelle raceteam og hjemmebyggere av cafe-racere. Det fantes et bredt utvalg av raceparts, deriblant trimsatsen «Stage 3» levert av Paul Dunstall, som reklamerte med økt effekt og en toppfart på 220 km/t.

Dunstall og Rickman

Blant anglofile cafe-racerentusiaster står Commando høyt i kurs. Den er som sagt svært potent, og med alle «options» som er å fremskaffe kan sykkelen forvandles til en rå gateracer, eller cafe-racer om du vil. Bigbore-kits, GP-forgassere, bodykits i glassfiber, og 2-1 sportseksosanlegg er bare noe av det som er å oppdrive. Allerede under produksjonsperioden fra 1967-1976 fantes det cafe-racerkits fra kjente produsenter som bl.a. Dunstall og Rickman. En litt mindre kjent utstyrsleverandør er RGM. Her fant Morten Myrdal Køien de delene han var ute etter når han skulle modifisere sin Commando.

RGM-Norton

Morten Myrdal Køien fra Skedsmo har syslet mye med klassiske «engelskmenn», og Norton Commando er utvilsomt en av favorittene. Mortens maskin er en såkalt RGM-Norton, der mange av delene kommer fra det vesle engelske firmaet «RGM Norton Ltd». Under slagordet «The UK`s Premier Norton Specialist» tilbyr de et bredt sortiment av originale deler til Norton-modeller fra 1920-1977. RGM tilbyr også deler som de har designet og produsert selv. Mortens maskin har både fothvilersett og eksosanlegg fra RGM, begge deler av det sportslige slaget. Tilbakeflyttersettet og eksosanlegget som er av typen 2-1 understreker racefaktoren.

Hadde to lekemotorsykler som guttunge

Morten har helt siden han var liten hatt en sær interesse av å reparere og å lage ting. Dette gjorde seg utslag i valg av kjøretøy senere i livet. Da han var 16 år hadde han to Honda CB100. Han husker godt at han satset på å avansere til en Triumph Bonneville så fort han ble gammel nok. «Det var liksom det jeg synes var tøffest» legger han til. Så gikk det noen år hvor det kun ble bilkjøring, men han skulle ha sykkel. «Jeg husker jeg var å så på en 1958 HD Duo-Glide i rød candy, men det ble ikke noe handel da. Rett etterpå dundret det i gang med bandekriger og alt av HD ble uglesett og stjålet» sier han. Morten kan huske vagt at han hadde to lekemotorsykler som guttunge, en Moto Guzzi og en Norton Commando Interstate. Morten begynte leke med tanken på noe engelsk og kjøpte alt av blader med salgsannonser.

Briten Bob Green

Etterhvert fant Morten en brite bosatt i Østfold som hadde flere Bonneviller til salgs. Han het Bob Green og holdt til i Halden. Green hadde gode kontakter i England, og importerte klassiske motorsykler som han solgte her hjemme. En søndag tidlig i februar 1997 dro Morten og en kompis til Halden for å se på en Bonneville. Nå hadde det seg sånn at den sykkelen Morten dro for å se på var solgt. Green hadde glemt å fortelle dette til Morten, men engelskmannen hadde flere motorsykler stående for salg, så det var nok av maskiner å velge blant.

Forelsket seg i en Bonneville

Morten småforelsket seg i en 1960 Bonneville, men fortsatte å se seg rundt. Da Green tok han med inn i rommet ved siden av ble han solgt. Der stod det enda flere motorsykler, men det var særlig to stykker som skilte seg ut. Den ene var en rød 1967-modell Norton N15, og den andre var en 1969 Norton Commando Fastback, lakkert opp som en AMA-racer. Når Fastbacken ble startet var det ingen tvil. Morten dro hjem, og tre dager senere var han tilbake hos Green for å hente sykkelen. Han husker godt visningen hos Biltilsynet, og forteller at «Gutta der ikke hadde vært så mye borti Norton tidligere, og var mest opptatt av at det var fin lyd, og dermed ble det skilt bak og ut på veien» sier Morten.

Mange modifikasjoner

Det første året ble det kjørt som det var for å se hva som måtte gjøres. Vinteren kom og hele sykkelen ble strippet ned. Nye aluminiumsfelger fra Akront med rustfrie eiker ble kjøpt inn. Likeså ble el-anlegget oppgradert til 180-watts lading, beltdrive og Boyer powerbox. Clip-on var en selvfølge, og frambremsen ble byttet ut til fordel for en 12" flytende skive med AP racingkalipper. Commandoen fikk også ny lakk, og et sportslig 2-1 eksosanlegg fra RGM. Motoren har også fått litt ekstra effekt gjennom montering av kamakslinger fra Combat-motoren. Morten er i utgangspunktet fornøyd med Commandoen, men legger til at «jeg må jo presisere at jeg ikke synes den er helt representativ i nåværende befatning. Jeg synes den skal være den AMA-raceren jeg en gang falt pladask for». Vi aner at byggeprosessen ikke er slutt, og at noe er på gang. Slik er det ofte med anglofile caferacerentusiaster, den kreative prosessen tar sjelden slutt.