Hans Torvalds Ariel

"Jeg liker at det er litt ekstra trøkk i motoren" sier Hans Torvald, og vrir på gasshåndtaket. Arielen, en 500-kubikker fra 1940-tallet, skiller seg ut i mengden av veteraner med sitt lett ombygde racingpreg. "Endunkeren" har fått en del modifiseringer både på utsiden og på innsiden av motoren, slikt blir det fart og spenning av.

Når Hans Torvald Haugo ikke er travelt opptatt med å skru sammen brilleinnfatninger, skrur han sammen veteraner med det for øyet at sykkelen enkelt skal kunne følge trafikken ute på motorveien. For en «kriger» som den gamle Arielen opprinnelig var, har det krevd en grundig jobb både med motor og chassis.

Rullende prosjekt i kasser

Da Hans Torvald kjøpe sykkelen var den et rullende prosjekt, delvis demontert og med en haug av deler som lå i en kasse. I kassen var det litt av hvert, og i haugen av deler kunne noe brukes og noe ble solgt. Noe manglet og noe var det dobbelt opp av. En ikke helt uvanlig situasjon når man kjøper «kasseprosjekt».

På delemarked i inn- og utand

For å få komplettert sykkelen ble det en del reisevirksomhet til delemarkeder i inn- og utland. Sykkelen til Hans Torvald kom etter all sannsynlighet til Norge under krigen. Etter krigen, nærmere bestemt i 1947, fikk den norske papirer slik som mange «krigere», og registrert for sivilt bruk. I årene etter krigen vandret den mellom mange ulike eiere før Hans Torvald kjøpte den som et rullende «kasseprosjekt».

Ikke helt original

De som kjenner modellene fra Ariel ser ganske raskt at Hans Torvalds sykkel ikke lenger er helt original. Sykkelen er gitt et mer personlige preg, og det er benyttet deler fra ulike Ariel-modeller og årganger. Skjermene er opprinnelig fra Norton, men de passer godt inn på sykkelen. Hans Torvald har også laget en rekke deler selv. Skjermstagene er kanskje det han er mest stolt over, for som han sier «de ser tidsriktige ut, er slanke, smekre, og de holder uten å vibrere i stykker». Eksosrørene er også hjemmelaget, og med megafonpotte får sykkelen riktig stuk og ikke minst riktig lyd. Hans Torvald liker særlig godt lydbildet, for som han sier; «det gir god selvfølelse ute på veien».

Sporstlige linjer

Målet til Hans Torvald har vært å bygge en stabil veteranmotorsykkel som kan kjøres, som kan følge trafikken, og som ser sportslig ut. Sykkelen er stødig, og det har vært lite «skruing» langs veien. Det er ikke mye trimming, men gjort en tilpasset gearing på tannhjulet på motoren slik at den er mer langbeint enn mange sammenliknbare «kamerater».

Lett trimmet

I en gammel bok Hans Torvald har om tradisjonsrik trimming fra øya i vest høstet han tips om å montere en kamaksling fra en sideventilert motor. Denne gir lenger løft og bedre luftstrøm når det dras på i retning av stram wire. Ulempen er ujevn tomgang, men det er å leve med. Han har brukt en del timer i verkstedet for å gi Arielen et design litt utenom A4. Lavt tyngdepunkt, sort lakk, forlenget bensintank, lavt styre, og et sete som er trukket noe tilbake gir i sum det rette stuket. I tillegg har han senket styret.

Brukssykkel

Hans Torvald sier at dette hans brukssykkel. Skal bilen på verksted er dette doningen som brukes til den daglige transporten. De lengste dagsturene er gjerne på rundt 50 mil, uten å måtte røre en skrue. Driftssikkert!

Skåne Rundt

Hans Torvald har kjørt Skåne Rundt med Arielen flere ganger, og vært først i mål både første og andre dag. For som han sier; «Den er litt som meg, den liker litt gass, og de svenske landeveiene ber jo om fart og spenning».