"Battle of the twins og en bensinstasjon"

Noen velger Nurburgring, jeg har min egen «ring». Den går fra Oslo og ut E6 til Klemetsrud, videre til ytre Enebakk, innom YX i Flateby, deretter i retning Lillestrøm og til slutt tilbake til Oslo. «Ringen» er passe lang og akkurat passe kupert, og underveis ble det tid til noen betraktninger omkring bensinstasjonens funksjon før og nå. Var alt bedre før?

En mix av rette strekker og krappe kurver danner rammen om det som best kan beskrives som battle of the twins. Kampen står mellom en amerikansk cruiser og en italiensk racer, mellom touring og sport, mellom to twinner, men med totalt ulike motorkarakteristikker.

Duellen

Harley duellerer mot Ducati, begge med twinmaskiner, en med lang slaglengde utfordrer en med overkvadratiske «mål». 90 grader vs 45 graders v-twin med ett til felles, de er gode på bunn, eller i hvert fall gode mht. bunndrag. Vi kjørte «ringen» en vårkveld i mai, og på en bensinstasjon i Flateby ble det gjort opp status, ikke bare over hvilken av de to som vant «the battle», men like mye om hva statusen er når det gjelder dagens bensinstasjonstilbud sammenlignet med stasjonene på 1970-tallet, tiåret der vi to førerne tok lappen på mc.

5-56

Den gangen var bensinstasjonshyllene fylt med tennplugger, olje, grease, viftreimer og bokser med 5-56, markedsført som "verktøy på boks". Av og til kom det en ansatt, oftest ikledd lagerfrakk av ekte bevernylon, for å fylle bensin. Nede i smøregrava stod kollegaen, iført kjeledress, også den av bevernylon, og puslet med oljeskift, slitte bremseklosser, og rustne eksosanlegg. Smøregrav var et begrep, nå er den et «forlatt» substantiv fra hine hårde dager da en bensinstasjon egentlig var et mekanisk verksted, utrustet for service på alle merker og med ansatte som kunne meget om biler og motorsykler.

Nystekte boller og pølse i brød

Nå om dagen går det mest i rosinboller, kaffe i pappkrus, sjokolade, potetgull og hurtigmat. Og de bak disken står unge mennesker som på dagtid går på videregående skole, og som deretter tar ettermiddagsskiftet bak et kassaapparat som regner ut hvor mye kunden skal ha tilbake i veksel når vedkommende har fått kvitteringen pålydende kr 95,- og har betalt med en hundrings for litt påfyll med 95-blyfri! Hoderegning, pluss og minus, og oljeskift ligger ikke for dagens ansatte. Eller kanskje kunden betalte med kort? Fint, for da trenger man jo ikke å anstrenge tankevirksomheten unødvendig.

En gedigen "tannbørste"

Anyway, vi avslutter kaffen, svelger unna det siste vaffelhjertet, og rusler rundt stasjonen. Smøregrava er fylt med betong, og der gammel motorolje, bremseklosser og rustne eksospotter lå stablet i påvente av en plass på dynga, står det nå en helautomatisk vaskehall med en «tannbørste» stor nok til at stasjonsvogna med takboks og hundebur kan skinne etter at diverse kjemikalier har gjort jobben.

Den nye tida

Før vaska vi for hånd, med svamp og lunkent vann. Nå er vannslangen, vaskebøtta og svampen long gone. «Det er den nye tida» sier kompisen min til meg i det han trykker på knappen og får Ducatien til å riste lett. Jeg gjør det samme med den gamle Harleyen, og kursen settes mot Oslo via Lillestrøm. Jeg smaker litt på utsagnet fra kompisen min om at «Det er den nye tida», vel vitende om at han har rett. For et par måneder siden besøkte jeg Harley-museet i Milwaukee, og i lobbyen på museet stod Harley-Davidsons nye el-motorsykkel LiweWire. Den er en flik av den nye tiden, og kanskje er det slik at neste gang jeg stopper på YX i Flateby henger der en strømkabel i stedet for ei gammel bensinpumpe fra Gilbarco, og en elektrisk motorsykkel får nødvendig påfyll i form av elektroner i stedet for utskjelt fossilt «avfall». «Det nye tida, javel……» tenker jeg som liker best blybensin med 98-oktan, og svinger meg i salen på Springeren.

Alt var bedre før

Det er skumring, det er varmt og det dufter vår fra vegetasjonen langs veien. Noe forandrer seg aldri, følelsen av å være fri og på farten. Vel hjemme konstaterer vi at syklenes karakteristikk er ulike, akkurat slik som eierne. Det er det som er så fint. Bollene og kaffen på «bensinstasjonen» var heller ikke så verst! Battle of the twins ble uansett uavgjort. Italieneren er nr 1 i svingene, amerikaneren er nr 1 på langstrekkene. Og som vi alle vet så er 1-1 det samme som uavgjort, selv om det ser ut som «den nye tida er vinneren. «Alt var bedre før» kommer det fra kompisen min. «Enig» sier jeg!