Yamaha XJ900

Tallet «900» er for mange mc-entusiaster synonymt med Kawasakis klassiker fra 1972, Z900. Det finnes imidlertid flere flotte 900-kubikkere, deriblant Honda CB900F, og ikke minst Yamahas kardangdrevne sportstourer XJ900. Sistnevnte ble en viktig modell for konsernet i Hamamatsu, og med XJ900 tok de steget bort fra 1970-tallets design og teknologi, og rettet blikket i retning fremtiden.

Moderne tech. De japanske motorsyklene på 1980-tallet ble, sammenlignet med 1970-tallet, betydelig oppgradert både mht. teknologi og design. Med XJ-serien tok Yamaha et viktig steg i retning av å bli en av de fremste, ja kanskje nettopp den fremste blant de japanske mc-produsentene hva angikk særlig motorteknologi.

Fra XJ600 til XJ900. Først ut i den nye generasjonen fra Yamaha kom XJ600. Yamaha gjorde seg nyttige erfaringer med akkurat denne modellen, og i 1983 kom storebroren XJ900. Nihundrekubikkeren var en typisk sportstourer, med kardangdrift på bakhjulet. Yamaha plasserte dynamoen i bakkant av motoren i stedet for på enden av veivakslingen. Dette ga en svært smal motorblokk som likevel ga tilstrekkelig plass til fire sylindre. Resultat av denne løsningen ga sykkelen god bakkeklaring ved heftige nedbrekk, hvilket inviterte til sportslig kjøring. For å sørge for at den lot seg stoppe fikk den doble skivebremser foran, anti-dive, og enkel skivebrems bak.

97 hk. Motoren på 853 ccm fikk selvsagt doble overliggende kamakslinger, men med kun 2 ventiler pr sylinder lot Yamaha 4-ventilsteknikken vente. Like fullt presset de ut 97 hk fra rekkefireren, og modellen ble en verdig konkurrent til Honda CB900F som til sammenligning hadde 95 hk, men som kunne overby Yamaha med sin 4-ventilsteknikk.

Fra 853 til 891 ccm. I 1984 ga Yamaha modellen en aldri så liten oppgradering. Motoren fikk økt slagvolum fra 853 ccm til 891 ccm, og forgasserne økt ditto, fra 35 mm til 36 mm. Kåpen som på den første årgangen var montert fast i styret ble nå modifisert og festet i ramma. Den første løsningen var kort og godt ikke stabil, og påvirket kjøreegenskapene i negativ retning. Som sagt så rettet Yamaha opp denne ene svakheten, og dermed fremstod XJ900 som relativt komplett.

Økt konkurranse og produktutvikling. Produktutvikling og forbedring ble tidlig en del av hverdagen hos de fire store japanske mc-produsentene. Konkurransen de fire imellom tilspisset seg allerede tidlig på 1970, og ble ikke mindre på 1980-tallet. De japanske motorsyklene som ble produsert på 1970-tallet var kjent for store fartsressurser, samtidig som kjøreegenskapene ikke helt stod i forhold til ytelsen. Underdimensjonerte rundrørsrammer som var lite vridningsstabile, syltynne gaffelbein og manglende bremseeffekt var ikke ukjent. Dette tok produsentene på alvor ved inngangen til 1980-tallet, og XJ900 var intet unntak. Chassiset ble kraftigere, nettopp for å stå i forhold til effekt og ytelse. Yamahas sportstourer høstet mange lovord i samtidige tester, og en original 1983-modell er en sykkel som gir både klassikerstatus og ikke minst mye kjøreglede for en rimelig penge.

• Tekniske data Yamaha XJ900, 1983-modell:
• Motor: 4-sylindret 4-takter, DOHC, luftavkjølt
• Slagvolum: 853 ccm
• Borring x slag: 67 x 60.5 mm
• Kompresjon: 9.2:1
• Dreiemoment: 75.5 Nm v.7000 omdr.
• Tenning: CDI
• Effekt: 97 hk v.9000 omdr.
• Ant.gir: 5
• Dekk foran: 100/90 x 18
• Dekk bak: 120/90 x 18
• Bremser foran: doble skiver 254mm
• Bremse bak: enkel skive 254 mm
• Tank: 22 liter
• Vekt: 244 kg
• Toppfart: 216 km/t