"Jeg samler på kunst, slik som denne Indian 8-valve raceren"
Indian-raceren med 4-ventiler pr. sylinder er god for en toppfart på ca 150 km/t
Steinar Bråthen fant drømmesykkelen i denne Indian-raceren fra 1913. Med et slagvolum på 996 ccm er den god for en hastighet på rundt 150 km/t. Men, den mangler både gir, clutch og brems, og kan kun kjøres på bane. For Steinar betyr ikke det å kjøre den så mye for som han sier, “Noen samler på kunst, jeg samler på motorsykler for de er kunst for meg”, og peker på rødhuden foran seg, en Indian H 8-valve.
0/0
Motordromes med 80.000 tilskuere
De første motorsykkelløpene som ble arrangert på de såkalte boardtrack-banene i USA fant sted etter inspirasjon fra sykkelløp arrangert på lignende baner rundt om i de største byene der borte. At denne typen underholdning var populært, vitner tilskuertallene om. Under et stevne i Chicago i 1915 var det hele 80.000 tilskuere på tribunene. Board tracks var kort og godt velodromer bygget av treplanker med doserte kurver helt opp til 50 graders helling. Sporten hadde sin storhetstid fra 1910-1920, og det var særlig Indian og Harley-Davidson som dominerte seierspallene, tett fulgt av NSU, Excelsior, Thor, Henderson og Cyclone m.fl.
Win on Sunday, sell on Monday
Å delta i racing var en relativt billig form for markedsføring, og det er fra denne perioden at slagordet "Win on Sunday, sell on Monday" oppstod. På tribunene var det fullt av unge menn som lot seg inspirere, og som gjerne kjøpte seg en motorsykkel på mandag, helst av det merket som vant 1.plassen i søndagens race.
Total loss
Denne formen for motorsport var som nevnt svært populær, men også livsfarlig. Sikringstiltakene var fraværende, kjøreutstyret primitivt og maskinene svært raske. Datidens motorsykkelmotorer hadde ikke lukket smøresystem, men benyttet det åpne systemet, ofte omtalt som "Total loss". Motoroljen ble pumpet for hånd, sirkulerte under trykk rundt om i motoren, og deretter ut i friluft. Det betød i praksis at oljen rant ned på plankenbordene, og gjorde banen glatt og dermed livsfarlig.
Motordromes blir murderdromes
Ulykkene var hyppige, ofte med døden som utfall. Etter hvert skulle samtidige medier derfor omtale banene som murderdromes i stedet for motordromes. Utover på 1920-tallet forsvant motordromene, til fordel for de mindre risikofylte motorsportgrenene hillclimb og dirttrack. Det omkom førere i disse løpene også, men i langt mindre omfang.
Boardtrack på 3,2 km
De lengste banene som fantes i Cincinatti, Ohio, Tacoma, Washington og i Chicago, Illinois målte hele 3.2 km. De første konkurransene var med tråsykler, og det var på et slikt stevne i Madison Square Garden i 1900 at Oscar Hedstrøm og George Hendee ble kjent med hverandre. På dette tidspunktet drev Hendee med produksjon av tråsykler under merket “Silver King”. Da han ble vitne til en motorisert tohjuling som lå foran sykkelfeltet for å redusere luftmotstanden, sporet han raskt opp konstruktøren, og ba han om å lage en motor til en av tråsyklene. Motorkonstruktøren var ingen ringere enn Oscar Hedstrøm. De to fant raskt tonen, innledet et samarbeid, og i 1901 kom den første Indian-motorsykkelen.
Geniet Hedstrøm
Indian ble i sin samtid regnet som det desidert beste amerikanske mc-merket til langt ut på 1920-tallet, og markerte seg tidlig innen racing. De røde 2-hjulingene (den første modellen som kom i 1901 var blå!) ble lagt merke til pga. sine raske og driftssikre maskiner. Samme år som raceren til Bjørn ble bygget opplevde Indian sitt beste år noensinne, med en totalproduksjon på hele 32000 motorsykler. Mye av denne salgssuksessen tilskrives merkets kvalitet og prestasjoner både på landeveien og på racerbanene. Raske, sportslige og pålitelige maskiner, kjent for å tilhøre tetsjiktet hva angikk teknologi. Hjernen bak teknikken var Hedstrøm, en herre viden kjent for sitt tekniske talent.
Model H 8-valve
Boardtrackerne hadde oftest det ypperste av produsentenes teknologi. Indianraceren til Steinar Bråthen fra Gjerdrum er en “modell H 8-valve”, hvilket betyr at den har 4 ventiler pr sylinder. Steinar har så lenge han kan huske hatt en fascinasjon for de virkelig gamle racernemed finmekanikk, og da denne sykkelen dukket opp for salg i Nederland var han rask på labben. Denne type sykler er særdeles sjeldne.
150 km/t
Sykkelen er god for hastigheter opp mot 150 km/t. Den har ikke gir, og dermed ingen clucth og heller ingen bremser. Ikke rart at det gikk galt titt og ofte, med stygge ulykker og førstesideoppslag i de store avisene, der det ble ropt på skandaler pga. manglende sikring for publikum. Førerne var ikke avisene fullt så bekymret for. Så kan vi jo bare håpe at plankeborda holdt seg til underlaget, for dette var lenge før terasseskruenes tid, og en velt på treverket bød på mer enn en skarve treflis i fingrene!
Indian vant stort med sin 8-valve racer i årene fra 1910 og fremover