Honda Gold Wing GL1000

• Roger Jensen fra Moss har flere Honda-klassikere, men Gold Wingen fra 1975 er favoritt-sykkelen

Hondas nye flaggskip Gold Wing GL 1000 ble vist for presse og publikum på Cologne Motor Show i september 1974, og da modellen kom i salg i 1975 kunne Soichiro Honda notere seg for nok en suksess på 2 hjul. Gold Wing ble synonymt med touring, og modellen lever fortsatt i beste velgående, nå med 6-sylindret motor, akkurat slik som på prototypen fra tidlig på 1970-tallet.

Rett før Soiciro Honda gikk bort i august 1991, kunne grunderen fra Japan se tilbake på en karriere og en suksess som det er få forunt å oppleve. Et av de siste sjakktrekkene fra Mr.Honda var utviklingen av touringmaskinen Gold Wing, ofte omtalt som ”The king of touring motorcycles”. Ideen til en ny og ukonvensjonell motorsykkel ble til i korridorene hos Honda Motor Company høsten 1972.

Honda-konsernet hadde opplevd eventyrlig suksess med rekkefireren CB750Four. Konkurrentene tok imidlertid innpå, og både Kawasaki Z1-900 og Suzuki GT 750 appellerte til kundene i segmentet for de store tunge maskinene. I stedet for å bygge videre på CB750Four som kanskje ville vært det enkleste, valgte Honda å gå helt nye veier.

Ingeniørteamet hos Honda kastet blikket på to vidt forskjellige maskiner. Den ene var Harley-Davidsons megatourer Electra Glide. Den andre modellen som etter hvert kom i fokus var den rake motsetningen til Harleyen, nemlig BMW R90 Sport. Hos Honda ble det bestemt at den nye modellen skulle kombinere Harleyens touringegenskaper, med BMW sin sportslige karakter.

Litt av en utfordring, men Honda skulle til de grader lykkes. Da utviklingen av den nye modellen startet, ble det bestemt at arbeidet skulle ledes av Soichiro Irimajiri. Han ble regnet som en av de fremste konstruktørene hos Honda, og var en merittert herremann med stor suksess som leder av Hondas racingteam på 1960-tallet. Var det noe Irimajiri forstod seg på så var det definitivt motorsykkelmotorer.

Da han ble presentert for kravspesifikasjonene for den nye modellen, var han klar i talen. ”The king of touring motorcycles” skulle ha en motor med slagvolum som lå over Kawasaki Z1-900, Moto-Guzzi V7 og BMW R90Sport, samt en effekt som skulle være målbart foran Harleys Electra Glide. Honda vurderte flere motoralternativ. Ved inngangen til 1970-tallet florerte det av ulike motorstørrelser og typer. I Japan var det de tresylindrede totakterne fra Kawasaki og Suzuki, samt Hondas rekkefirer som lå i tet. Yamaha holdt seg til filosofien om at ”Two is enough”. Yamaha opplevde stor salgssuksess med XS650, og da de skulle lansere sin nye superbike, TX 750, holdt de seg fortsatt til twinkonseptet.

I Europa var det BMW, Ducati, Moto-Guzzi, Norton og Triumph som var blant de største mc-produsentene. Samtlige holdt seg til 2 sylindrede mootorer, men på litt ulike måter. Den tverrstilte v-motoren ble etter hvert Guzzis varemerke. Ducati plasserte v-twinnen i lengderetningen, BMW holdt fast på sitt gamle konsept, den 2-sylindrede boxeren, og hos Norton og Triumph var det paralelltwinkonseptet som gjaldt. Det skulle bli en løsning a la BMW som ble Gold Wingens drivpakke, den store og nærmest vibrasjonsfrie boxeren, men med et par ekstra sylindre og væskekjøling.

Den første prototypen, M1, stod klar til testkjøring i 1973. Dette var på mange måter en hybrid. Forstillingen var nærmest identisk med den som satt på Honda CB 750 Four. Fra salen og bakover var sykkelen til forveksling lik en BMW. Midt i ramma satt det en gedigen 6-sylindret boxermotor. Testkjøringen viste oppsiktsvekkende gode resultat. Med en toppfart på 210 km/t og kvartmila på 12 sekund, var kjempen raskere enn antatt.

Mye var bra, men ikke alt. Den 6-sylindrede boxermotoren ble for lang, og tok for mye plass bakover i ramma. Forholdet mellom styreholkene, fothvilerne og setet ble dermed galt, og sittestillingen ble helt feil. Her stod komfort og kjørestilling i høysetet, kraft og akselerasjon var ikke nok. Ledelsen hos Honda droppet dermed M1, innsatte en ny prosjektleder, og jobbet videre med fokus på en kortere 4-sylindret boxermotor.

Den nye prosjektlederen, Toshio Nozue, skulle vise seg å være rett mann på rett plass. Han hadde jobbet som rammedesigner, og løste etter hvert utfordringen knyttet til sittestillingen. Motoren ble slanket, og det ble nå bestemt at det skulle brukes en firesylindret boxermotor på rundt 1000 kubikk. Denne fikk vannavkjøling, og kardangdrift. Motoren ble utstyrt med tannreimer i stedet for kamkjeder, noe som reduserte den mekaniske støyen betraktelig. I tillegg var den nærmest vibrasjonsfri, og ikke minst vridningsfri ved gasspådrag, mye takket være generatorens plassering som en motvekt til veivakslingen.

For å gi sykkelen et så lavt tyngdepunkt som mulig, ble bensintanken plassert under setet. Det som så ut som bensintanken, var en ”dummytank” som fungerte som rom for elektriske komponenter, ekspansjonstank for kjølevæsken, rom for oppbevaring av verktøy, instruksjonsbok og lommeboka. Gold Wingen begynte nå finne sin endelige form. Vekta viste nå 295 kg, og dermed ble det brukt 3 skivebremser for å stoppe tungvekteren.

Honda kunne nå sette i gang den siste testkjøringen. For å sikre seg mot overraskelser og mekaniske sammenbrudd, ble Gold Wingen utsatt for en testperiode på hele 12 måneder, noe som var langt mer enn hva som var vanlig. Hondas prestisje knyttet til den nye modellen var enorm, og skulle de lykkes i det amerikanske mc-markedet måtte alt klaffe helt fra starten.

Mc-pressen hev seg over Gold Wingen, straks de første testeksemplarene stod klar. ”The king of touring motorcycles” bestod testene med glans. Noen kritiske røster påpekte at salen var litt hard, og at fjæringen kunne oppleves som myk ved hard kjøring, men dette ble fort glemt, ikke minst fordi Gold Wingen kunne vise til en fartsegenskaper på høyde med Kawasakis sportsmaskin Z1. Slett ikke dårlig for en kardangdreven turmotorsykkel på nærmere 300 kg!

Tekniske data Honda GL 1000 Gold Wing, 1975-modell:
Motor:………...4-sylindret 4-takter, OHC, boxermotor m.væskekjøling Slagvolum:.....999ccm

Effekt:……..….82 hk v/7500 omdr.
Ant.gir:….…....5
Dekk foran…..3.50 x 19
Dekk bak:…....4.50 x 17
Tank:……….....19 liter
0-100 km/t:….4.5 sek
Vekt:………......295 kg
Toppfart:….….196 km/t