Triumph Bonneville 650 T-120

Triumphs trendsetter, Bonneville T-120, ble lansert i 1959, og med den sportsligste og raskeste twinnen så langt i Triumphs historie, tok de Amerika med storm. Bonneville som hadde navnet sitt etter det legendariske rekordløpet på Bonneville Salt Flats i 1956 ble motorsykkelen som satte en ny standard for design og ytelse. Bonneville ble et ikon, og et symbol på ungdommens råskap. Jeg har gravd litt i historien bak sportssykkelen med det sagnomsuste navnet, og som regnes som kronen på verket fra Mr.Triumph himself, Edward Turner.

Historien bak Bonnevillen startet egentlig på 1930-tallet, med delingen av Triumph Motor Company Ltd. I 1936 ble det bestemt at bil- og motorsykkelproduksjonen til Triumph skulle skilles ut i to selvstendige selskap. Mc-produksjonen ble ivaretatt av det nyopprettede selskapet ”Triumph Engineering Company”. Nyetableringen ble ivaretatt av motorsykkellegenden Jack Sangster, og sjefen for det nye selskapet ble ingen ringere enn legenden Edward Turner. Den nye fabrikken for produksjon av motorsykler ble bygget i Meriden, midt mellom Coventry og Birmingham.

Eksentrikeren Turner

Mr Turner var ingen novise hva angikk konstruksjon av motorsykler. Han var blant annet mannen bak Ariels spektakulære Square Four. Etter hvert kom andre kjente mc-personligheter med i teamet, deriblant Herbert Hopwood og Doug Hele. Sammen skulle de skape en av det meste legendariske motorsyklene gjennom tidene,Triumph Bonneville. Hopwood er for øvrig en svært så interessant person, for de som ønsker å gå i dybden på engelsk mc-industri, og hvorfor den gikk under. I sine memoarer ”What ever happened to the british motorcycle industri”, får leseren et solid innsyn bak fasaden. Hopwoods forhold til Turner skildres også, og at Turner ble oppfattet som en eksentriker som det til tider kunne være svært vanskelig å samarbeide med levnes ingen tvil. Kanskje ikke så rart med tanke på at Turner ved flere anledninger omtalte seg selv som Mr.Triumph!

Trendsetteren Speed Twin 500

Allerede året etter at han inntok sjefsstolen, kom motorsykkelen som skulle bli en trendsetter for samtlige engelske merker, Triumph Speed Twin. Modellen ble svært populær, mye takket være den tosylindrede kraftpakken på 498 ccm og 26 hk. Dette ga en toppfart på 151 km/t, noe som var svært mye for en standardmaskin i 1937. Den nye twinkonstruksjonen skulle bli Triumphs varemerke i drøye 50 år.

Tiger 100

Allerede i 1939 kom en ny twin-modell fra fabrikken i Meriden. Denne sportslige modellen fikk navnet ”Tiger 100”. Prislappen i England var 75 pund, og for dette fikk kunden en motorsykkel som var ”Fully equipped with Lucas magdyno lightning and electric horn”. Mr Turner hadde innfridd forventningene, og han hadde flere modeller på tegnebrettet. Det amerikanske markedet skulle etter hvert bli svært viktig for Triumph. Turner var klar over salgspotensialet på andre siden av Atlanteren. Da han signerte kontrakten med Sangster i 1936, inneholdt den bla. et punkt som sikret Turner 6 måneders opphold i USA hvert år. Dermed kunne han bygge opp et solid nettverk av forhandlere både på Øst- og Vestkysten.

Marlon Brandos ”Thunderbird”

Triumphs popularitet var stetkt stigende i USA etter 2.verdenskrig, og rebellenes førstevalg var nettopp Triumph. Det sportslige utseendet til merket fra Meriden hadde sterk appell hos de skinnkledde rockerne. Triumphs popularitet steg til nye høyder da Marlon Brando kom feiende på en Thunderbird 650 i filmen ”The Wild One” i 1954.

1956:”World Speed Record holder"

Turner tilbrakte etter hvert mye tid på racerbanene i USA, der ulike racingmodeller fra Triumph ble testet ut. Det var også på dette kontinentet at Triumph skulle skrive seg inn i historiebøkene. Amerikaneren Johnny Allens rekordløp på Bonneville Salt flats i Utah, torsdag 6 september i 1956 ble en sensasjon. Allens ”Streamliner” ble drevet frem av en trimmet Triumph-twin på 65 hk. Motoren hadde en rekke godbiter under topplokket som for øvrig var utstyrt med to forgassere (topplokket med de to forgasserne skulle bli Triumph Bonnevilles mest sentrale karakteristika). Da den sigarformede doningen passerte målepunktet viste nåla hele 214.4 mph, noe som tilsvarer 345.08 km/t. Begivenheten i Utah skulle senere gi navnet til en av de mest populære og spektakulære modellene til Triumph, nærmere bestemt Bonneville T-120.

Triumph vs Harley Davidson

Ved inngangen til 1958 var ordrebøkene til Triumph-fabrikken i Meriden velfylte. Tiger, Thunderbird og Speed Twin solgte godt, men i utviklingsavdelingen var det flere som ønsket seg en raskere og mer sportslig modell. Indikasjoner fra forhandlernettverket i USA tilsa at markedet var klart for en rask roadster. Disse indikasjonene bygget på det faktum at det i Amerika fantes en rekke småfirma som leverte trimsatser til Triumph, noe som ga den engelske twinnen ekstra skyv. Fra 1957 fikk Triumph konkurranse fra Harley. Dette året lanserte fabrikken i Milwaukee sin nye sportsmodell ”Sportster” på 883 ccm. Sportsteren ble raskt populær blant ”rockere og rebeller”, en gruppe som hadde vært trofaste kunder hos Triumph. Sjefen sjøl, Mr.Turner, var imidlertid ikke overbevist om at det trengtes en ny modell. Det utviklet seg etter hvert en drakamp mellom de ulike avdelingene i Meriden, supplert av både meningsytringer og besøk fra importøren i Amerika.

Road and race

I USA hadde leverandører av ”aftermarket-kits” laget en rekke deler som fremmet Triumph-modellenes effekt og ytelse. Samtidig med dette vokste interessen for baneløp i England, og en hver seriøs mc-produsent med respekt for seg selv satset på pallplassering og det gjeveste trofeet. Triumph var intet unntak, og merket tok en rekke topplasseringer på de ulike banene. Dette var unektelig god markedsføring, noe som Mr.Turner ikke kunne unngå å si seg enig i. Edward Turners skepsis til ideen om en sportster-versjon med to forgassere ble etter hvert borte, på tross av at prototypene stadig brøt sammen under testkjøringen. Den velprøvde paralleltwinnen på 650 kubikk viste klare svakheter når den fikk en ekstra forgasser. Problemet lå i veivpartiet som ikke tålte de ekstra hestekreftene. Ingeniørene i Meriden løste imidlertid veivproblematikken og andre uforutsette overraskelser. Sent på høsten 1958 gikk Turner inn for et mer målrettet og systematisk utviklingsarbeid, og det nye modellen tok etter hvert sin form.

To forgassere

Siden de fleste av Triumphs ”Big Twins” benyttet deler som passet om hverandre, var det ikke alltid så enkelt å si om sykkelen som stod parkert på gatehjørnet var en Tiger, en Speed Twin eller en Thunderbird. Den nye modellen måtte imidlertid skille seg klart ut fra modellbrødrene. Dette ble gjort gjennom å gi sykkelen et sportslig utseende, der fargekombinasjonen og sist men ikke minst en twinmaskin med to forgassere, akkurat som på Allens rekordmaskin. Bonnevillen ble vist frem høsten 1959, og tok publikum og presse med storm. De myke linjene og det sportslige stuket, godt understreket av en twin som leverte hele 46 hk ved 6500 omdreininger plasserte Bonneville i tetsjiktet. Legenden var et faktum og Bonneville ble Triumphs toppmodell frem til den siste sykkelen rullet av samlebåndet i Meriden-fabrikken i 1983. En epoke i engelsk mc-industri var over.

Sentrale utviklingstrekk i Bonnevillens historie:

• 1960: Nacelle-lykta på Bonneville blir byttet til konvensjonell lykt
• 1963: Unit-motoren tas i bruk
• 1966: Bonneville får 12 volts el.anlegg
• 1971: 5 trinns girkasse for US-modellene, og ny ramme av typen ”oil in frame”.
• 1973: 750-motor og skivebrems foran
• 1980: El.start
• 1983: Den siste Bonnevillen blir byggeti Triumph-fabrikken i Meriden.
• 1988: Den aller siste Bonnevillen blir montert av nye deler, på lisens hos Les Harris i Devon.

Tekniske data Triumph Bonneville T-120, 1959-modell

Motor: 2-sylindret parallelltwin, ohv

Slagvolum: 649 ccm

Effekt: 46 hk v.6500 omdr.

Ant.gir: 4

Vekt: 183 kg

Toppfart: 192 km/t