Norton Dominator Sport Special 650

Norton-fabrikken som lå i Bracebridge Street i Birmingham har en lang merittliste når det gjelder racing. De sagnomsuste Manx-racerne gjorde rent bord på racerbanene før og etter 2.verdenskrig. Om ikke Nortons gatesykler akkurat gjorde rent bord på landeveien, var det ikke langt unna. Med twinnen Dominator Sport Special 650 befestet Norton sitt rennomme som “The Unapproachable”, mye takket være to geniale tekniske løsninger; Featherbed-rammen og Roadholder-gaffelen!

Da Herbert Hopwood forlot Triumph-fabrikken i Meriden i 1947 til fordel for ny jobb som sjefsdesigner hos Norton, kunne en av engelsk motorsykkelindustris store personligheter endelig signere sin “egen” maskin. Tilværelsen hos Triumph var preget av Edwards Turners beslutninger, som ofte er blitt beskrevet som “altomfattende”.

Norton vs Triumph
Turners ord var “lov” der i gården, så for Hopwood var nok skiftet av beite det som skulle til for at hans talent for design og mekanikk skulle få blomstre. Presset på Hopwood var samtidig omfattende, for Norton trengte snarest en modell som kunne ta opp konkurransen mot bl.a. Triumphs suksessmodell, Speed Twin 500.

Visning på Earls Court
Hopwood lot da heller ikke sjansen gå fra seg, og allerede i november 1948 var den nye modellen, Dominator Model 7, klar for visning på “Earls Court Show” i London. Den nye paralleltwinnen fremstod som en krysning mellom fortid og fremtid, med gammeldags plungerfjæring bak, men med den nye oljedempede teleskopgaffelen “Roadholder” foran. Det skulle imidlertid ikke gå lenge før en ny rammekonstruksjon var på gang, og da skulle det virkelig bli fart på Dominatoren!

Featherbed & Roadholder; en uslåelig kombinasjon
Etter hvert som Dominator viste sitt fartspotensiale ble det som tidligere antydet behov for en ny ramme som matchet motorens styrke. Den berømte Featherbed-rammen, laget av Rex McCandless ble løsningen. McCandless var intet mindre enn et teknisk geni som visste hvordan fysikkens lover best lot seg styre hva angikk motorsykkelkjøring. Hopwood fikk forøvrig æren av å avduke den første sykkelen som var utstyrt med den nye rammen.

Geoff Duke
Denne begivenheten fant sted i Blandford 29.april 1950, og ramma “huset” Geoff Dukes Norton 500 ccm racer. Sykkelen tok forøvrig en overlegen seier, noe som ble tilskrevet den nye “Fjærsengas” overlegne egenskaper. I 1952 fikk de første Dominator-modellene som gikk til eksportmarkedet den nye ramma. Hjemmemarkedets kunder måtte imidlertid smøre seg med tålmodighet før de fikk oppleve magien. Featherbedrammene var lettere, smekrere og sterkere enn sine forgjengere, og et lysår fremover hva angikk utvikling sammenlignet med den gamle plunger-løsningen.

Roadholder-gaffelen
Det samme gjaldt også for Nortons oljedempede teleskopgaffel med betegnelsen “Roadholder” som kom allerede i 1947. Denne var også et stort fremskritt sammenlignet med de gamle girder-gaflene. Kombinasjonen Featherbed & Roadholder ga Dominator kjøreegenskaper helt i toppsjiktet. Featherbed-rammen ble intet mindre enn et begrep, og er i dag førstevalget hos hjemmebyggere av gatesykler i caferacergenren.

Større, sterkere og raskere
Den første twin-motoren som ble benyttet i “Model 7” hadde et slagvolum på 497 ccm, og en effekt på 29 hk v.6000 omdr. Motoren ble etter hvert utviklet, og i modell “88” ble effekten oppgitt til 29.5 hk. Neste steg opp var versjonen på 596 ccm, med en effekt på 31 hk. For å matche konkurrentenes twinmaskiner, og da særlig Triumphs svært så populære Bonneville, ble motoren på nytt oppgradert til 646 ccm og hele 49 hk. Dette var 3 hk mer enn i Bonneville som hadde 46 hk, og Hopwood kunne “si takk for sist” til sin gamle sjef Edward Turner, mannen bak Bonnevillen. Nortons twin-motor ble også svært populær som drivpakke i racingsmaskinene til Norton.

1.plass på Isle of Man
Disse hevdet seg svært godt på racerbanene, der de tok topplasseringer både på Silverstone og på Thruxton. Et av de store høydepunktene for Norton var 1.plassen på Isle of Man i 1968, i klassen for produksjonsracere, der vinneren Ray Pickrell kjørte en tunet Dominator-motor på hele 750 ccm. Norton hadde nå for alvor befestet sitt ry som produsent av raske og sportslige maskiner, et rennomme som ble opprettholdt av de fremtidige modellene Atlas og Commando.
Geniet Hopwood
Det levnes ingen tvil om at Hopwood innfridde forventningene. Han forlot Norton for godt i 1961, omtrent samtidig som suksessmodellen Dominator SS650 kom i produksjon. Dominator SS650 ble produsert fra 1961-1970. Historien vil ha det til at Hopwood ikke kom til enighet med Nortons nye eier “AMC” om veien videre for det berømte engelske mc-merket.

Hopwoods memoarer
Tar vi et tilbakeblikk på den klassiske epoken i engelsk mc-industri, regnes Herbert Hopwood som en av de fremste personlighetene, sammen med Edward Turner, Val Page og Joe Craig. Hopwood har forøvrig skrevet sine memoarer i boken: “Whatever happened to the british motorcycle industry?” (ISBN 1 85960 427 7). Boken har jeg omtalt her på hjemmesiden under fanen "Boktipset", og er et “must” for de som ønsker en dypere innsikt i det som best kan betegnes som “the rise and fall of an motorcycle empire”.

Tekniske data Norton Dominator SS650, 1962-modell:
Motor: 2-sylindret 4-takter, ohv
Slagvolum: 646 ccm
Kompresjon: 8.9:1
Effekt: 49 hk. v.6800 omdr.
Ant.gir: 4
El.anlegg: Lucas 6-volt magnet
Dekk foran: 3.00 x 19
Dekk bak: 3.50 x 19
Tank: 16 liter
Vekt: 179 kg
Toppfart: 190 km/t
