Kawasaki W800
I serien om retroklassikerne er turen nå kommet til den som kanskje er en av de flotteste av dem alle, nærmere bestemt Kawasaki W800. Modellen har sitt arvestoff fra Kawasaki W1-650 tilbake på midten av 1960-tallet, en modell som utrolig nok var mer britisk i sitt design en originalen, BSA A10. Jeg har tatt runden med Kawa-retroen, og det ble en fin opplevelse.
1/1
Historien bak Kawasakis retroklassiker W800 går tilbake til tidlig på 1960-tallet. Kawasaki var nå på vei til å ta steget opp som fullverdig mc-produsent. På veien dit gikk de via Meguro, en mc-produsent som var godt etablert. Kawasaki kjøpte like godt Meguro, bygde videre på den etablerte twin-modellen, og byttet etter hvert ut «badgen» på bensintanken. I 1965 lanserte Kawasaki motorsykkelen som ifølge brosjyren var «The biggest, fastest, most powerful japanese motorcycle». Svært pretensiøst, samtidig en forpliktelse til å innfri kundenes forventninger. Hvilke tanker ledelsen hos Kawasaki hadde i hodet på dette tidspunkt, foruten om målet om en rask entre i mc-markedet, vites ikke, men det kan se ut som at begrepen «fast» og «Powerful» skulle bli sentrale. Da de lanserte H1-500 var den i hvert fall både fast og powerful, noe som skulle bli typisk for Kawasakis modeller helt opp til i dag.
Arven fra W1-650
Enhver seriøs mc-produsent med respekt for seg selv og egen mc-historie byr på retroklassikere. Kawasaki byr på W800. Arven og linjeføringen fra 1960-tallet er så gjennomført at sykkelen på mange måter går sine stamfedre en høy gang. Om vi ikke visste bedre kunne en lett bli forledet til å tro at «dette var jo en pent restaurert engelskmann fra 60-tallet». Innertier med andre ord. Paradoksalt nok er W800 samtidig den av retroklassikerne som har den mest perifere stamfaren. W1-650 var en sjelden sak her i Europa, og fantes knapt i gatebildet. I USA solgte den bedre, men var like fullt en marginal modell i mc-parken.
Caferacer-kit som option
Hvordan ser så kopien ut, 50 år etter originalen. Noen vi hevde at den er erkebritisk i sin linjeføring og detaljer. Vi kan ikke annet enn si oss enige, den er sjeldent retroklassisk. W800 er nesten mer britisk i sitt design enn hva var tilfellet med W1-650. Og vil du ta det helt ut, så kan du legge på bordet drøye 10.000 kroner ekstra, og da får du et cafe-racerkit bestående av bl.a. både clubman-sal og styrekåpe. Er du blant de som ikke ønsker å ta frem verktøykassa, og montere dette selv, kan du få sykkelen ferdig levert i cafe-racerversjonen!
On the road
Hvordan er så W800 ute i det åpne landskapet? Kort oppsummert, etter en fin kveldsrunde på alt fra motorvei til en tur innom den lokale cafeen for å treffe likesinnede, lyder slik:
-godt doserte bremser
-retningsstabil
-lettkjørt og leken i svingene
-fint moment på lave turtall
-presis i giringen
-godt bunndrag
Så vil vel noen kunne hevde at med 48 hestekrefter blir det litt spedt. Vi vil påstå det motsatte. Sykkelen er perfekt på svingete veier (og de er det flest av her på berget), samtidig som den gjør jobben på lengre strekker ute på motorveien. Og sist men ikke minst, de fleste av oss bruker sykkelen til en kortere kveldstur sammen med kompiser til nærmeste samlingssted, ofte til et gatekjøkken eller en cafe. Da er det passende med en «oldfashioned» cafe-racer, med moderne teknologi, fordi Kawasaki har knekt retrokoden. Eikefelger, runde analoge instrument, tilstrekkelig med chrome, og runde eksospotter er jo nærmest perfekt!
Tekniske data Kawasaki W800, 2015-modell:
Motor: 2-sylindret 4-takter, OHC
Slagvolum: 773 ccm
Effekt: 48 hk v.6500 omdr.
Moment: 60 Nm v.2500 omdr.
Ant.gir: 5
Dekk foran: 100/90x19
Dekk bak: 130/80x18
Tank: 14 liter
Vekt: 217 kg
Toppfart: 176 km/t
