Kawasaki GPZ900R
Da Kawasaki sendte GPZ900R fra samlebåndet og ut på asfalten tok fabrikken steget opp i superbikesegmentet. Rekkefireren på 908 ccm var med sine 115 hk god for drøye 240 km/t, eller i overkant av 150 mph. Ingen tidligere standardmaskiner maktet en slik svimlende toppfart, og sykkelen ble da også profilert på filmlerret verden over med Tom Cruise i salen som en av hovedaktørene i spillefilmen «Top Gun» fra 1986. Ikke vet vi om Kawasaki tagg seg til en rolle i filmen, men en ting er sikkert; reklameverdien var uvurderlig.
Fra den spede begynnelsen på 1960-tallet og frem til 1983 hadde Kawasaki holdt seg til luftkjølte 2-taktere og konvensjonelle 4-taktere med 2 ventiler pr. sylinder. Da de lanserte Z1 på 900 ccm i 1972 var det under slagordet «King of the road», og merket hadde ry på seg for å produsere de raskeste motorsyklene. Dette renomeet var godt hjulpet frem av de to 3-sylindrede 2-takterne H1-500 og H2-750. Oljekrisen i 1973 etter Yom Kippur-krigen gjorde noe med synet på forbruk og etter hvert også utslipp. I USA, verdens største mc-marked for tunge motorsykler, ble begrepet «emission control» noe også Kawasaki måtte ta på alvor dersom de skulle beholde sin del av markedet. Z1 ble arvtageren, 2-takterne ble faset ut og stadig større rekkefirere ble løsningen.
0/0
Væskekjøling og 4-ventilsteknikk
Ved inngangen til 1980-tallet begynte stadig flere av de japanske produsentene å skru opp effekten, forsterke rammene og fabrikkmontere kåper av ulike størrelse. Kappløpet om effekt og ytelse skulle nå nye høyder dette tiåret. For Kawasaki var GPZ900R, ofte omtalt som «Ninja», et langt og viktig skritt videre rent teknologisk. Et strømlinjeformet design med helkåpe som ga gode aerodynamiske egenskaper ga både komfort for føreren samtidig som den reduserte luftmotstanden i jakten på den magiske grensen på 150 mph-grensen. For å flytte de 236 kiloene måtte det en kraftpakke til, og ved hjelp av doble overliggende kammer og 4-ventiler pr sylinder, maktet ingeniørene hos Kawasaki å hente ut 115 hk ved 9500 omdreininger.
0-402 m på 11 sekund
Den vannavkjølte kraftpakken leverte solid skyv i fra bunnen av, og når nåla på turtelleren passerte 6000 begynte den virkelig å ta av. Ved 8000 omdreininger var skyvet enda råere inntil nåla passerte rødmerkingen på 10500 omdreininger. For motorsyklister flest var en motor med en slik karakter noe helt nytt, og definitivt ikke noe for «ferskinger». Kvartmila gikk unna på drøye 11 sekund og da den passerte målstreken etter 402 meter lå speedometernåla på nærmere 200 km/t. Slik vakte oppsikt, og bidro til Kawasakis omdømme som produsent av da raskeste motorsyklene. For å stoppe på en forsvarlig måte var sykkelen utstyrt med skivebrems bak og doble skiver foran med anti-dive.
Top Gun
For mange eier ble GPZ900R en trofast og spenstig venn, både til sport og touring. Det ble etter hvert mulig å kjøpe både sidevesker og toppboks i god kvalitet, spesielt tilpasset modellen og med passasjer bakpå var den en milsluker ute på motorveiene. Etter datidens standard bød den på god aerodynamikk og stabilitet i høye hastigheter. Kawasaki GPZ900R var relativ fullkommen da den kom i salg i 1984 og forandret seg ikke vesentlig frem til 1990-tallet med unntak av 16-tommers forhjulet som i 1991 ble erstattet av et 17-tommers. Dette ga en mindre «nervøs» styring, og bedre stabilitet. For mange ble GPZ900R synonymt med heftige fartsressurser, et image sykkelen «pådro» seg fra filmen «Top Gun» fra 1986 med Tom Cruise i salen. Kanskje ikke så rart der vi ser Cruise med fullt gasspådrag i kamp med en Jetfighter! Kawasaki GPZ900R ble produsert fra 1984-1996.
Tekniske data Kawasaki GPZ900R, 1984-modell:
Motor: væskekjølt 4-sylindret 4-takter, DOHC, 16 -ventiler
Slagvolum: 908 ccm
Effekt: 115 hk v.9500 omdr.
Ant.gir: 6
Dekk foran: 120/80x16
Dekk bak:130/80x18
Tank: 22 Liter
Vekt: 236 kg
Toppfart: 243 km/t
