Honda CR750; Råtassen fra Rickman
Før eller senere oppnår de fleste motorsykler en status som klassikere, færre blir imidlertid legendariske og noen ytterst få ikoniske. I sistnevnte kategori, de ikoniske, er nåløyet trangt. Noen modeller slipper imidlertid igjennom, og en av disse er Rickmans gateracer Honda CR750
0/0
Tilbud og etterspørsel, konjunkturer og markedstilpasning blir sentrale stikkord for å finne ut av hva som fikk de engelske brødrene Don og Derek Rickman til å «modifisere» japanske superbikes, deriblant Hondas klassiske superfirer, CB750Four.
Fra motocross til superbikes
Mot slutten av 1960-tallet produserte Rickman cross-sykler for det amerikanske markedet. I tillegg bestod produksjonen av modifiserte utgaver av engelske motorsykler, hovedsakelig BSA og Triumph. Da BSA-fabrikken stengte dørene for godt i 1973 forsvant «råvaren» for Rickman, og de to ingeniør-brødrene som ofte gikk rundt i verkstedet iført hvite frakker, kastet blikket på de japanske motorsyklene. Her lå det muligheter, og dermed var det duket for heftige versjoner av både Kawasaki Z-1 og ikke minst Honda CB750Four. Rickmans målsetning var egentlig å produsere komplette motorsykler med egne motorer, men av økonomiske grunner lot det seg ikke gjøre.
High performance Triumph
Det nærmeste Rickman kom motorproduksjon var et «high-performance» topplokk for Triumph 650 med 4-ventilsteknikk. Dermed ble fokus satt på produksjon av komplette ramme-kit med bremser fra Lockheed. Dette gjorde Rickman til den første produsentene som leverte motorsykler med skivebrems både foran og bak. Rickmans racere var bygd for fart, og da måtte både chassis, ofte chrom-molybdenrammer, og bremsekapasitet stå i forhold til ytelsen, hvilket Rickman gjorde helt og fullt.
«The Queens award to Industry»
Rickmans produksjon av særlig motocrossykler for eksporttil USA var i 1974 så omfattende at firmaet mottok dronningens pris for industrieksport. Samme året kollapset NVT-group (Norton-Villiers-Triumph), og produksjonen ble lagt om og tilpasset de japanske motorsyklene. Raske og råsterke superbikes som Kawasaki Z1/Z900, Honda CB750F, Honda CB900F Bol d`Or og Suzuki GS1000E ble nå tilgjengelig i Rickman-outfit. Raskere, råere og mer sofistikerte motorsykler fantes knapt nok dette tiåret. Prisen var selvsagt høy, men for de med slunken økonomi var det mulig å få kjøpt kun kåpen og montere den selv.
Model Replica & Design
Sportskåpen «Rickman Centura», ofte omtalt som «Rickman ¾» pga. størrelsen, ga eierne en følelse av performance. At den var tøff å se på hjalp også på selvtilliten! Ved inngangen til 1980-tallet tilbød de japanske mc-produsentene stadig mer komplette sportsmaskiner, og dermed forsvant markedet for Rickman. I 1980 ble lageret av deler solgt til «Model Replica & Design», og Brødrene satset på engineering innen andre fagfelt. Rickmans råeste maskiner sprengte den magiske 200 km/t-grensen uten nevneverdige problem, hvilket var heftig på 1970-tallet. I dag er Rickman-maskinene svært ettertraktet. Et lite, men akk så heftig kapittel i engelsk mc-industri sørget for økt adrenalinnivå hos eierne, både den gang og i dag.
