Harleys Sportster; et tilbakeblikk
Harley-Davidsons meste solgte modell opp gjennom merkets lange og stolte historie, Sportster, er paradoksalt nok den minste av de alle. Jeg har bladd bakover i historien, og sett nærmere på utviklingen av XL som er modellprefixet på kassasuksessen fra Milwaukee.
0/0
Historien til Harley-Davidson Sportster strekker seg tilbake til 1952. På dette tidspunktet tok europeiske motorsykler stadig større andeler av det gigantiske amerikanske mc-markedet. De japanske maskinene var ennå ikke noen reell konkurrent å snakke om, da de fortsatt var i startgropa. De engelske 650-kubikkerne var det imidlertid verdt å passe seg for, da de ganske raskt ble brysomme konkurrenter om fartsglade unge yankees sine lommebøker.
Sportster utfordret Triumph
De engelske motorsyklene tok stadig større andel av kaka, og for Harley-Davidson ble særlig Triumph en plagsom konkurrent. Triumph Thunderbird 650 ble nærmet ikonisk i hendene på Marlon Brando i filmklassikeren «The Wild One» fra 1953. En og annen BSA var også finne blant yngre amerikanske mc-førere. Harley-Davidson sine store og tunge big-twins var langt fra førstevalget til unge amerikanske rebeller. Det måtte noe langt sprekere og sporty til, om disse unge førerne skulle bli en del av kundekretsen til Harley-Davidson.
Elvis Presleys K750 og Korea-krigen
Da det ble besluttet å bygge en ny modell, langt lettere og mindre enn den store, tunge Panheaden på 1200 kubikk, hadde Harley-Davidson allerede et greit utgangspunkt i modell K750 fra 1952. Dette var en enkel og minimalistisk modell sammenlignet med den store 1200-kubikkeren. Den sideventilerte 750-kubikkeren hadde en effekt på 30 hk, noe som ikke akkurat dro skinnet av pølsa, men den slo an en ny tone. Teleskopgaffelen ga den betydelig bedre kjøreegenskaper enn hva som ville vært tilfelle med den gamle springergaffelen, og unit-motoren var også et steg i retning av en mer moderne konstruksjon. Svingarm bak, håndbetjent clutch og fotgir var også nyheter som var verdt å merke seg. Modellen fikk imidlertid en tung start siden Korea-krigen nå gikk inn i en ny og forverret fase, noe som medførte en nedgang i salgstallene for motorsykler generelt. Men, en spire til utvikling var definitivt sådd. Noen år senere, i 1956, fikk modellen drahjelp av magasinet «The Enthusiast; a magazine for motorcyclists» der Elvis Presley prydet forsiden, sittende på en 750. K750 ble produsert i kun 2 år, fra 1952-1953. I 1954 kom KH750, og motoren hadde nå et slagvolum på 883 ccm, med en effekt på 38 hk. Året etter, i 1956, kom enda en modell i K-serien, KHK750. Den skilte seg fra KH ved at den hadde sort stripe bak logoen på bensintanken, emblem på oljetanken, og et høyere styre, hvilket ga den et tydeligere custompreg.
Sportster først ut av lyskrysset
Midt på 1950-tallet skulle interessen for Hot Rod kulturen nå nye høyder over hele USA. I bilmiljøet var det særlig Chevrolet som satte dagsorden med sin nye 4.3 liters V8, og kampen om å komme først ut av lyskrysset var i gang. Hva så med mc-miljøet, hadde de noe å fare med? Harleys blytunge big-twins var lite egnet i så måte, og de som brant gummi fra bakhjulet var ofte unge menn i salen på en Triumph. Harley-Davidson lot ikke vente på seg, og det var duket for XL Sportster på 883 ccm. Løsningen var å tre en toppventilert sylinderblokk ned på den gamle motorblokka fra K-serien. Verre var det ikke, og nå kunne unge amerikanere dra stram wire på grønt lys i salen på jernet fra Milwaukee.
Populær volumselger
AT XL skulle bli Harleys største volumselger hadde ledelsen i Harley-Davidson neppe forestilt seg. Merket har ofte blitt kritisert for å manglende innovasjon og utvikling, men etter å ha gått XL nærmere i sømmene år for år, ble modellen kontinuerlig utviklet. Noen endringer var store og synlige, andre mindre, ikke lett å se, men like fullt viktige. Eksempel på det siste er bruken av veivlager, størrelse på ventiler og muligheten til å justere demping.
Rune Kristiansen driver MCGarage i Strømmen, og Sportster er favoritten
Milepæler i Sportsterens utvikling:
- 1958: Sportster XL får to nye modellbrødre; XLH og XLCH. XLH ble levert med høykompresjonsmotor, og XLCH var en såkalt Competition Scrambler, en modell for lett terrengkjøring.
- 1965, XLH: 12 volts el.anlegg. Ny logo. Mindre bensintank.
- 1966, XLCH: Linkert-forgasser erstattes av Tillitson-forgasser, og sammen med hvassere kamaksel gir dette en motoreffekt på 60 hk
- 1967, XLH: Elektrisk startmotor
- 1969, XL: Magnettenningen erstattes av coil-tenning
- 1971, XL: Tørrclutch erstattes av våtclutch. Stiftene flyttes inn bak timingdekselet på motoren høyre side for å bedre beskyttes mot fuktighet
- 1972, XL: XL1000 blir tilgjengelig. Den nye motoren på 61 cubicinches yter 61 hk, noe som gir Sportsteren en toppfart på 158 km/t. Oppgraderingen til denne motoren er et viktig trekk fra Harley-Davidson for å møte økt konkurranse fra de japanske mc-produsentene.
- 1973, XL: Skivebrems foran som standard, samt ny og forbedret elektronikk.
- I 1986, Sportster får den nye EVO-motoren. Denne var veldig pålitelig og enkel mht. vedlikehold.
Hva var det i bunn og grunn som gjorde Harley-Davidson Sportster så utrolig populær? Svaret finner vi i den enkle og robuste konstruksjonen. Den var lett, rask og utrolig enkel å customisere. At modellen feide premiebordene innen dragracing og flat-track ga selvsagt appell blant unge mc-førere som elsket fart og spenning. Opp gjennom modellens historie har den blitt levert med motorer på hhv. 883-ccm, 1000-ccm og 1200-ccm.
