Harley-Davidson XLCR1000

En av de virkelig sjeldne modellene fra Harley Davidson er cafe-raceren XLCR 1000, fra 1977. Modellen er en særdeles utypisk Harley, noe som har gjort den til en ettertraktet motorsykkel for samlere.

One of the truly rare models from Harley Davidson is the cafe racer XLCR 1000, from 1977. The model is a very atypical Harley, which has made it a sought-after motorcycle for collectors.

Mye kan sies om Harley-Davidson modellutvikling under AMF sitt eierskap (1969-1981), og ofte har fokuset vært rettet på syklenes manglende kvalitet. Retter vi imidlertid fokuset på design, så rullet det faktisk ut en del spennende modeller i denne så turbulente epoken i Harleys historie. En av disse modellene er cafe-raceren XLCR 1000, en spektakulær Harley som ble til etter en ide og et samarbeid mellom Willie G. Davidson, Bob Modero og Jim Haubert.

Much can be said about Harley-Davidson's model development under AMF ownership (1969-1981), and often the focus has been on the bikes' lack of quality. However, if we focus on design, then some exciting models were actually rolled out during this turbulent era in Harley's history. One of these models is the XLCR 1000 cafe racer, a spectacular Harley that came about from an idea and collaboration between Willie G. Davidson, Bob Modero and Jim Haubert.

XLCR 1000 var i stor grad resultatet av en ide som tok form i hodet på Willie G. Davidson, og som hadde sitt utgangspunkt i Harleys legendariske «Sportster». Willie hadde hatt mer enn en finger med i spillet når det gjaldt utviklingen av FX tidlig på 1970-tallet.

The XLCR 1000 was largely the result of an idea that took shape in the mind of Willie G. Davidson, and which had its starting point in Harley's legendary "Sportster." Willie had had more than a hand in the development of the FX in the early 1970s.

Da en ny modell med sportslig preg skulle utvikles, ble blikket rettet mot Europa og engelsk mc-produksjon. Her fant utviklingsteamet inspirasjon fra cafe-racerkulten, og med utgangspunkt i Sportsteren så altså Harleys cafe-racer dagens lys.

When a new model with a sporty feel was to be developed, the focus was on Europe and English motorcycle production. Here the development team found inspiration from the cafe racer cult, and based on the Sportster, Harley's cafe racer saw the light of day.

Harleys cafe-racer ble imidlertid ikke den suksessen som AMF og Willie hadde håpet på. Sykkelen var tøff å se til, og sparket greit unna. Men, den hadde paradoksalt nok sin egen tanklogo mot seg. Stod Harley-emblemet på bensintanken, skulle det vært stort og tungt. For Harley-entusiastene ble den kort og godt feil, de ville ha sin Big-Twin, med sidevesker og helkåpe. De elsket sin lengre turer, og en utflukt til kafeen på hjørnet lå langt utenfor deres bruksområde. Dermed falt XLCR mellom to stoler.

Harley's cafe racer, however, was not the success that AMF and Willie had hoped for. The bike was tough to look at, and kicked well away. But, paradoxically, it had its own tank logo on it. If the Harley emblem was on the gas tank, it would have been big and heavy. For Harley enthusiasts, it was simply wrong, they wanted their Big-Twin, with side bags and a full fairing. They loved their longer rides, and a trip to the cafe on the corner was far beyond their scope. Thus, the XLCR fell between two chairs.

De som absolutt skulle ha Harley kjøpte gjerne en Electra Glide, mens de som var ute etter en cafe-racer helst valgte en europeisk eller japansk motorsykkel. Disse var både billigere, raskere og bedre. Paradoksalt nok var «AMF-badgen» på sidedekslene, kanskje modellens fremste hinder. Harley-Davidsons omdømme ble ikke akkurat styrket under AMFs eierskap, og mange assosierte AMF med dårlig kvalitet.

Those who absolutely had to have a Harley bought an Electra Glide, while those who were looking for a cafe racer preferred to choose a European or Japanese motorcycle. These were cheaper, faster and better. Paradoxically, the “AMF” badge on the side covers was perhaps the model’s biggest obstacle. Harley-Davidson’s reputation was not exactly strengthened under AMF ownership, and many associated AMF with poor quality.

Mot slutten av 1970-tallet hadde Harley-Davidson knapt 5 % markedsandel av mc-salget i USA. Med totalt 3124 produserte eksemplar så bidro ikke XLCR til å dra opp denne statistikken, selv om sykkelen faktisk var en relativt kvikk og pålitelig sak. XLCR ble produsert fra 1977 til 1978, og de siste 9 eksemplarene ble solgt som 1979-modeller. Cafe-raceren endret seg imidlertid svært lite de to årene den var i produksjon. I motsetning til 1977-modellen som var utstyrt med singelsete, kunne langsal, omtalt som «dualseat», leveres som option på 1978-modellen.

By the end of the 1970s, Harley-Davidson barely had a 5% market share of motorcycle sales in the United States. With a total of 3,124 units produced, the XLCR did not help to increase this statistic, even though the bike was actually a relatively nimble and reliable affair. The XLCR was produced from 1977 to 1978, and the last 9 units were sold as 1979 models. However, the cafe racer changed very little during its two years of production. Unlike the 1977 model, which was equipped with a single seat, a long seat, referred to as a "dual seat", was available as an option on the 1978 model.

Det sportslige «stuket», godt hjulpet av styrekåpen, bensintanken i glassfiber og de tilbakeflyttede fothvilerne, var altså ikke nok den gangen. I dag er imidlertid den sortlakkerte sportsmaskinen fra Milwaukee en typisk «collectors bike», noe bruktprisene understreker. Alminnelige sportstere, eller XL som er modellprefixet, finnes det mange av. XLCR skal du imidlertid lete lenge etter, og som nevnt tidligere har den oppnådd høy samlerstatus.

The sporty "look", helped by the handlebar fairing, the fiberglass fuel tank and the footrests moved back, was not enough at the time. Today, however, the black-painted sports machine from Milwaukee is a typical "collector's bike", which is emphasized by the used prices. There are many ordinary sports bikes, or XL, which is the model prefix. However, you will have to look for the XLCR for a long time, and as mentioned earlier, it has achieved high collector's status.

• Tekniske data Harley Davidson XLCR Cafe-Racer, 1977-modell:
• Motor: 2-sylindret 4-takter OHV, V-twin
• Slagvolum: 992 ccm
• Effekt: 68 hk
• Tank: 14.5 liter
• Ant.gir: 4
• Vekt: 254 kg
• Toppfart: 177 km/t