Ducati 900 Super Sport

Noen sykler blir legendariske, andre blir dusinvare. At det blir slik er ingen tilfeldighet, men en konsekvens av mixen mellom stil, stuk, og «performance». Vi har tatt en titt på Ducatis superbike fra slutten av 70-tallet, nærmere bestemt legenden 900 Super Sport.

Det finnes motorsykler, og så finnes det «motorsykler», og der står den sistnevnte. Den er lav, lang, smal og smekker. Kraftverket som henger under bensintanken oser av styrke, og sportskåpen som omkranser lykta står klar til å pløye luftmotstanden. «Motorsykkelen», som nærmest er for «state of the art» å regne er Bologna-raceren Ducati 900Super Sport. For de aller fleste ble 900SS en drøm den gangen den var ny. Med dagens pricetag er ikke drømmen blitt mer virkelig, tvert imot. Men, slik er det med noen utvalgte motorsykler, de blir legendariske takket være en kombinasjon av design, ytelse og historisk forankring. Motorsykler som kan knyttes til navn som Giacomo Agostini og Mike Hailwood finner du sjelden eller aldri på finn.no. De bytter eier mer i det stille, eller på internasjonale auksjoner der kjøpegruppen i liten grad tilhører de som liker olje på fingrene.

900 Super Sport, en uventet suksess

Ducatis sterkeste trumfkort i kampen om kundene på 1970-tallet var det to 750-kubikkerne GT og Super Sport. Begge var sportslige i designet, utstyrt med 90-graders v-twin, og med en prislapp som stilte særlig 750 Super Sport i en egen klasse, klassen for de «velholdte» hva angikk lommebokas innhold. Begge de to Ducati-modellene var eksklusive, og de ble produsert i et beskjedent volum sammenlignet med særlig de japanske konkurrentene. Kvaliteten stod imidlertid ikke helt i stil med prislappen, men for entusiastene hadde det ikke noen vesentlig betydning, for det den manglet på driftssikkerhet tok den til fulle igjen på design og kjøreegenskaper. Midt på 1970-tallet bestemte Ducati seg for at 750-kubikkerene skulle få selskap av en 900-kubikker, og med utgangspunkt i 750 Super Sport designet de en nærmest identisk sykkel på 900 ccm. Det mest markante skillet mellom de to modellene var motorblokken. 750 Super Sport hadde en såkalt «roundcase-engine» mens 900 hadde en mer firkantet motorblokk, derav navnet «Squarecase». Dermed var det duket for legenden 900 Super Sport, en sykkel som overrasket både kundene og ikke minst ledelsen hos Ducati. Salgsapparatet i Bologna levde i den tro at en 900-kubikkeren kun ville selge marginalt. Modellen gjorde imidlertid spådommene til skamme og etterspørselen etter 900 Super Sport overgikk totalt produksjonskapasiteten. Av ulike grunner tok ikke Ducati signalene og lot produksjonen av 900 Super Sport forbli beskjeden.

Tekniske data Ducati 900 Super Sport 1979:

Motor: 2-sylindret 4-takter V-twin, 90-grader

Slagvolum: 864 ccm

Effekt: 72 hk v.7000 omdr.

Ant.gir: 5

Dekk foran: 3.50 x 18

Dekk bak: 4.25 x 18

Bremser foran: doble skiver/Brembo

Bremser bak: enkel skive/Brembo

El.anlegg: transistortype, 12 Volt.

Tank: 18 liter

Vekt: 210 kg

Toppfart: 220 km/t