"RSn innbyr til en sportslig kjørestil"
Kjell Kleiva Snipsøyr fra Ørste eide en gang for lenge siden en sølvfarget K100RS. Sykkelen han kjøpte den gangen ble restaurert og solgt, men aldri glemt. Da det dukket opp en identisk RS med samme sølvfargen måtte han bare ha den. Kjell en ingen smågutt, og måler rundt 190 på strømpelesten. Da er det få sykler som tilbyr en ergonomi som tillater en dags kjøring uten at en blir stiv og støl pga. dårlig sittestilling. «At RSn innbyr til sportslig kjørestil er heller ikke noe minus» legger Kjell til når han beskriver sykkelens egenskaper.
0/0
1983
Da BMW varslet at selveste varemerket i mc-divisjonen, boxermodellen R skulle fases ut til fordel for en ny generasjon moderne motorsykler med rekkemotor, utløste dette høylytte protester fra BMW-fans verden over. Reaksjonene var kanskje ikke uventet. BMWs boxerserie som hadde røtter tilbake til 1923, var selveste inkarnasjonen på touring. Dermed ble det besluttet at R-serien skulle bestå, side om side med den nye K-serien. Tiden har vist at det var en klok beslutning, og i 1983, nøyaktig 60 år etter at BMW laget sin første motorsykkel med boxermotor stod den nye rekkefireren K100 klar.
K-serien; en ny generasjon BMW
Den første K-modellen, K100 som oppnådde veteranstatus allerede i 2013 ble lansert i 1983. BMW tok et langt og viktig steg i utviklingen av en ny generasjon motorsykler. Ved inngangen til 80-tallet slet mange av de europeiske mc-produsentene i kampen med de japanske motorsyklene. De japanske motorsykkelprodusentene tilbød modeller i samtlige segment, og de var av en kvalitet som de færreste av konkurrentene kunne matche. Den amerikanske legenden Harley-Davidson slet også tungt ved inngangen til det nye tiåret, og engelsk mc-industri bestod nå kun av Norton og Triumph. BMW hadde også en intern utfordring som lå innebakt i det gamle boxerkonsptet. Teknologien var gammeldags, og med nye krav til reduksjon av utslipp blinket det nå et blått lys i horisonten for konstruksjonen som hadde vært BMWs karakteristika siden 1923. Veien videre var usikker og utfordrende. For hvordan kunne BMW opprettholde sitt image og renomme, samtidig som de gikk opp helt nye spor?
En liten Peugeot-motor i fokus for utviklingen
Løsninger på store utfordringer finnes ofte der ingen leter, og for BMW sin nye generasjon motorsykler kom en liten 4-sylindret bilmotor fra Peugeot 104 til å spille en helt sentral rolle. Noen hadde tenkt en tanke, og så begynte ballen å rulle. Teamet som ledet utviklingsarbeidet hadde bl.a med Josef Fritzenwenger, en type som ikke var redd for å tenke utenfor boksen. En ny motorsykkel med en rekkefirer som drivpakke var under oppseiling. Løsningen var like radikal som den var sensasjonell. Prosjektet ble omtalt som «The brick», og hadde en motorkonstruksjon som kombinerte komplekse tekniske løsninger.
Servicevennlig konstruksjon
Samtidig var den konstruert og montert slik at service nærmest kunne gjøres av hvemsomhelst og hvorsomhelst med enkle verktøy, og uten at en rekke deler måtte fjernes i forkant av selve servicearbeidet. Eller som vi ville sagt på godt norsk; servicevennlig! En rekkefirer montert på langs i ramma var egentlig ingen nyvinning. Amerikanske produsenter som bla. Indian, Ace og Henderson benyttet seg av denne typen løsning allerede på 1920-tallet, men for BMW var dette mildt sagt radikalt. De gjorde det også med sin egen vri, nettopp ved at motoren lå i ramma, med sylindrene ut mot venstre og veiva ut mot høgre. Doble overliggende kammer og fuelinjcetion var en selvfølge på veien inn i fremtiden. 1000-kubikkeren var kort og godt svært kompakt, med veiv, gir og kardang i en linje som endte opp i kardanghuset i senter på bakhjulet. Svært kompakt, derav nicknamet «The brick», eller mursten om man vil!
3 modeller, alle smidd over samme lest
K-serien hadde som sin modellbror R et svært lavt tyngdepunkt, noe som bidro til stabilitet og gode kjøreegenskaper. K-serien bestod det første året av 3 modeller. Basismodellen K100 var en naken versjon uten noe ekstra. For de som likte litt nedbrekk i svingene og frisk kjøring var K100RS riktig valg. Den var utstyrt med en aerodynamisk sportskåpe, og RS viste seg sterk og stabil også i høye hastigheter.
K100RT
For touringentusiastene som var en betydelig del av kundekretsen til BMW, stod K100RT klar for de lengste dagsetappene. Helkåpe, sidevesker og toppkoffert var blant standardutstyret på touringkjempen RT. Etter hvert ble K100 supplert med «lillebroren» K75, en modell med 3-sylindret rekkemotor som ble svært populær, bl.a. hos våre egne politistyrker. Et tilbakeblikk på historien til K-serien kan kort og godt oppsummeres slik: en kassasuksess for BMW, en kjøreopplevelse for eierne.
Tekniske data BMW K100RS, 1986-modell:
Motor: 4-sylindret 4-takter, DOHC
Slagvolum: 987 ccm
Effekt: 90 hk v.8000 omdr.
Bensininnsprøyting: Bosch LE-Jetronic
Ant.gir: 5
Dekk foran: 100/90x18
Dekk bak: 130/90x17
Tank: 22 liter
Vekt: 249 kg
0-100 km/t: 4,3 sek.
Toppfart: 220 km/t
