BMW R100CS
Hvordan var egentlig 1980-tallssyklenes kjøreegenskaper? Jeg har lånt en BMW fra 1982, en modell som er godt innenfor grensen for veteranstatus, for å teste ut hva den har å by på ute på landeveien, og jeg ble slett ikke skuffet.
0/0
Motorsyklene fra 1980-tallet er i dag godt etablerte veteraner, og modeller som er relativt moderne i sin teknologi noterer seg nå for 40-årsgrensen og vel så det. Hvordan var egentlig maskinene fra første halvdel av 1980-tallet å kjøre? Jeg tok en tur med en 1000-kubikker fra smia i Bayern, en modell som da den var ny ble foretrukket av mange til de lange turene.
Boxer-motor eller rekke-motor?
1980-tallet representerer fornying hos mange av mc-produsentene og hos BMW ble boxer-konseptet nesten erstattet av den nye K-serien som var utstyrt med rekkefirer. Historien vil ha det til at fabrikken i Tyskland nærmest druknet i klager fra BMW-eiere over hele verden når ryktene så smått begynte å svirre om at R-serien skulle legges ned til fordel for den nye K-serien. Hva som er bare er rykter og hva som er sannhet er ikke alltid like enkelt å finne ut av, men en ting er sikkert; BMW beholdt boxer-modellene parallelt med produksjonen av den nye generasjonen K-75 og K-100. En av de siste klassiske boxermodellene med røtter fra 1970-tallet er 1000-kubikkeren R-100CS, og da jeg ble tilbudt å låne en slik modell av en bekjent, bød anledning seg til en aldri så liten nostalgitripp tilbake til 1980-tallet.
Sportstouring
Sykkelen som jeg har lånt er en 1982-modell, og er egentlig forbløffende fin og original, på tross av at den snart har rullet 95000 km. Sykkelen vitner om at tidligere eiere har vært glad i den, og de originale sideveskene henger fortsatt på, noe som sammen med styrekåpen er med på å gi den et preg av sportstouring. Dette året kunne BMW tilby 1000-kubikkeren i fire modellvarianter; R100, R100RS, R100RT og R100CS. Hovedforskjellen rent visuelt er om den hadde kåpe eller ikke, og størrelsen på kåpen, der RT var utstyrt med helkåpe, mens RS og CS hadde mindre styrekåper.
Lettkjørt og stabil
Mine første assosiasjoner når jeg tar sykkelen i nærmere øyensyn er “traust touring”, og de jeg kjenner som eide denne type sykkel på 80-tallet var gutter som var glad i lengre turer. Etter å ha gjort meg kjent med brytere og diverse funksjoner, legger jeg inn 1.gir og setter nesa nordover på E6 ut av Oslo. Det er lite trafikk og langt mellom bilene, så noen “gasspådrag” er det både tid og rom for. Boxeren maler som en kjælen katt, og responsen er god. Motoren trives med litt turtall, og små vibrasjoner forsvinner helt når nåla passerer 3000 omdreininger. Samtidig er den “rolig” i gangen, og på 100 km/t i 5.giret ligger turtallet rett i overkant av 3000 omdreininger. Sykkelen oppleves som svært retningsstabil og styrekåpa tar greit unna mye av vindpresset. Etter hver legges ruten øst i Akershus på mer svingete veier. Det som slår meg er hvor lettkjørt sykkelen er. Den leker seg gjennom svingene, og lystrer umiddelbart på styreutslag. Noen ganger kan den oppleves som litt for medgjørlig, og kapper kurvene skarpere enn hva jeg først tenkte. Etter noen mil på svingete vei venner jeg meg til dette, og svingene tas med stødig sporvalg. Noen brå oppbremsinger må imidlertid til, og jeg senser at gaffelen med fordel kunne vært noe “hardere” i dempingskarakteristikken. Ute på E6 gir den fin flyt, men ved kraftig oppbremsing på svingete veier har den en liten tendens til å “dykke” foran. Nå lar dette seg kompensere med tykkere gaffelolje, evt. utskifting av gaffelfjærer til fordel for progressive fjærer. Det finnes råd mot alt, sies det! Bremsene er det imidlertid ikke noe å si på. Doble skiver foran fra Brembo gir kraftige og godt doserte bremser, og i samspill med trommelen bak så stopper sykkelen svært effektivt. Girkassen på de gamle boxerne er kjent for å være litt treg på 5.giret, og det stemmer for så vidt. Nå er imidlertid ikke dette noe stort problem så lenge pedalen brukes kontant og bestemt inn- og ut av 5.giret.
Mye mc for pengene
Etter endt tur er inntrykket av BMWn slett ikke dårlig. Ramma er vridningsstabil, bremsene effektive og sykkelen kombinerer stabilitet i høy hastighet på motorveien, med gode kurveegenskaper. At touringentusiastenes valg ofte stod mellom nettopp BMW og (svært ofte) Hondas Gold-Wing dette tiåret, er forståelig. Jeg har kjørt begge to og de scorer høyt på kjørekomfort og ergonomi. God sittestilling er et “must” på lange dagsetapper, og her har BMW alltid ligget i tet. Vi skal heller ikke glemme BMWs lave tyngdepunkt takket være boxer-motorens konstruksjon, noe som gir stabilitet og gjør den lett å håndtere. Her er det mye kjøreglede. I dagens marked er en pen og original 1000-kubikker fra 1980-tallet en etterspurt klassiker, og prisene er deretter. Skal du ha en fin klassiker til turbruk, uten at du absolutt må ha siste skrik inne teknologi, da er en gammel BMW fra 80-tallet en motorsykkel som gir mye kjøreglede .
Tekniske data: BMW R-100CS 1982-modell
Motor: 2-sylindret 4-takts boxermotor, OHV
Slagvolum: 979 ccm
Effekt: 70 hk v.7000 omdr.
Ant.gir: 5
Dekk foran: 3.25 x 19
Dekk bak: 4.00 x 18
Tank: 24 liter
0-100 km/t: 4.8 sek.
Toppfart: 194 km/t
“Oppsiden”: sittestilling/ergonomi og bremser
“Nedsiden”: litt myk gaffel, og innimellom litt tregt 5.gir